- Norske myndigheter har hjemmel til å stanse praksisen

I et oppslag i Aftenposten 27.5 fremkommer at 112 russiske kapteiner og 20 kinesiske kapteiner fikk dispensasjon for å føre skip i NIS-registeret i perioden 1.1.23 til 16.5.24.

Praksisen får sterk kritikk fra PST. 

Sjømannsforbundets leder Kurt Inge Angell uttalte med rette at praksisen i ytterste konsekvens kan sette nasjonens sikkerhet i fare.

I Norsk Sjømannsforbunds høringssvar 15. april i år til Justisdepartementets omfattende høring om arbeidsplikt i krig, stilte forbundet seg kritisk til disse dispensasjonene.

Vi viste også til at det kun er norsk kaptein på om lag 200 av NIS-flåtens ca. 730 skip, til tross for at hovedregelen i forskrift er norsk kaptein.

Sjømannsforbundet stilte spørsmål om Norge i en kritisk situasjon kan regne med å få kontroll over den norske flåten med en slik praksis.

I den samme høringen uttalte også Sjøfartsdirektoratet i sitt høringssvar (datert 9.4) at det ikke er gitt hvor lojaliteten til utenlandske sjøfolk vil ligge i krig: Vil den ligge hos Norge som flaggstat, eller til sitt hjemland?

Direktoratet påpekte også helt korrekt at høringsnotatet fra Justisdepartementet ikke «diskuterer sikkerhetshensyn ved å bruke andre lands borgere» på norske skip.

I en artikkel i Aftenposten 29.5.2024 er en rekke politikere på Stortinget med rette kritiske til praksisen med å gi dispensasjon til statsborgere som utgjør en alvorlig sikkerhetstrussel mot Norge.

Samme dag fremmet FrP et Dok. 8 forslag om at Stortinget skal pålegge regjeringen «å stanse muligheten for å gi dispensasjoner fra nasjonalitetskravet fra land som utgjør en sikkerhetsrisiko for Norge».

I artikkelen fra 27.5 uttalte Sjøfartsdirektoratet (v/Aarhus) at Sjøfartsdirektoratet ikke har «hjemmel til ikke å innvilge en dispensasjon hvis kravene i regelverket er oppfylt», noe som kan oppfattes som at direktoratet ikke har hjemmel til å stanse dispensasjonene til bl.a. russiske og kinesiske kapteiner.

Dette mener jeg ikke er en riktig forståelse av gjeldende regelverk. Dispensasjonsparagrafen for kaptein på NIS skip i den såkalte kvalifikasjonsforskriften (§ 87) fastslår nemlig at «Sjøfartsdirektoratet kan ta beredskapshensyn i vurderingen om tillatelse skal gis.»

Å sikre norsk kontroll over norske skip i en sikkerhetspolitisk krise eller krig, er klart et «beredskapshensyn» som vil være saklig å legge vekt på ved behandlingen av dispensasjonssøknader.

Her vil søkerens statsborgerskap være relevant. 

Praksisen som over mange år er blitt utviklet med å systematisk innvilge dispensasjoner fra hovedregelen om norsk/EØS kaptein, er det etter mitt syn klart hjemmel til å endre i eksisterende regelverk. Denne praksisendringen bør foretas umiddelbart.

Dette innlegget ble først publisert hos Fri Fagbevegelse.