Kommentar:

Statens vegvesen bør overta de lengste hurtigbåtsambandene, mener redaktør Helge Martin Markussen

– La Statens vegvesen ta over de lengste hurtigbåtsambandene

Norske fylkeskommuner mangler penger, og kanskje også kompetansen, til å lede omstillingen til nullutslipp på de lengste og mest krevende hurtigbåtsambandene.

Publisert Sist oppdatert

Nylig deltok jeg på Hurtigbåtkonferansen i Bergen, i regi av Hurtigbåtforbundet. Der kom det tydelig frem at vi nok er et stykke unna “Fremtidens Hurtigbåt”. 

Under en debatt jeg selv ledet var gjennomgangsmelodien at man “håper” den kan være på plass i løpet av de neste fem årene. 

Etter debatten kom en idé inn i hodet mitt. Jeg aner ikke om den er gjennomførbar, men flere jeg snakket med syntes den ikke var så dum. 

Kollektivreiser koster penger. Mye penger. Og dyrest er det per passasjer på hurtigbåt, slik det er nå. Vestland fylkeskommune har i forbindelse med budsjettet for neste år uttalt at de er underfinansiert med i underkant av 200 millioner kroner i forhold til reelle kostnader for fergedriften. For Møre og Romsdal er summen 240 millioner. 

Konsekvensen av dette er at kollektivtilbudet blir dårligere og dyrere for mange. Blant annet i Vestland er det varslet en betydelig økning i prisen for kollektivreiser i fylket, samtidig som tilbudet svekkes i distriktene. 

Det uten tvil dyreste hurtigbåtsambandet i Vestland er selvsagt også det lengste: Fra Bergen til Sogn og Nordfjord. 

Det har lenge vært planlagt å gjøre dette til et nullutslippssamband. Så langt har man ikke lykkes. Senest i mai i år vedtok Vestland fylkeskommune å droppe nullutslipp på denne strekningen. 

Årsaken er at staten ikke har kommet med lovnader om å kompensere for de økte utgiftene som følger med dette. Skipsrevyen har skrevet at ekstrakostnadene er beregnet til 100 millioner kroner årlig i 15 år. Altså 1,5 milliarder kroner. 

Det er penger de strengt tatt ikke har. 

Så har regjeringen i forslag til statsbudsjett for neste år foreslått å legge 200 millioner kroner ekstra i Hurtigbåtprogrammet “For å bidra til raskere innfasing av nullutslippsteknologi for hurtigbåter”, som det het i en pressemelding. 

Etter å ha hørt fylkespolitikernes frustrasjon over at det rett og slett blir for dyrt for dem å satse på nullutslipp på de lengste strekningene er mitt forslag:

Skal man få fart på omstillingen må Statens vegvesen ta over de lengste hurtigbåtsambandene i Norge. Kall dem gjerne "hurtigbåtenes riksvei". 

Å elektrifisere de korteste sambandene, hvis det er det som er målet, er en relativt smal sak. Ta sambandet Bergen – Askøy. Det blir elektrisk fra neste år ved at Fjord1 har bygget om to fartøy til elektrisk drift. 

Jeg sier ikke at det er enkelt det Fjord1 og Brødrene Aa har gjort, men det er enklere enn Bergen - Sogn/Nordfjord. 

Statens vegvesen på sin side har vist gang på gang at de har kompetanse, vilje og midler til å presse gjennom revolusjonerende løsninger på sjøen. 

MF «Glutra» ble første ferge på LNG i år 2000. MF «Ampere» ble den første elektriske fergen i 2014, og har ført til at flere og flere fergesamband blir elektriske. I 2021 ble den første fergen med hydrogen som energibærer lansert, og nå har vegvesenet sagt at fergesambandet Lavik – Oppedal skal bli det første med helautomatiserte løsninger for fire ferger som Fjord1 skal drifte. 

Målet er at det skal være klart i 2027. 

Så hvorfor kan ikke Statens vegvesen overta de lengste sambandene fra fylkeskommunene? Det betyr én mindre bekymring for fylkespolitikerne. 

Om det er gjennomførbart, aner jeg ikke. 

Men jeg synes man skal i det minste tenke tanken. 

Utfordringen er herved sendt.