Kunsten å rope for døve ører

Prosessen rundt 2024- budsjettet for Møre og Romsdal fylkeskommune har utspilt seg som et drama i flere akter. Når boet etter den Ap/SP-styrte fylkeskommunen skulle gjøres opp, ramlet det ene skjelettet etter det andre ut av skapet. Møre og Romsdal har den høyeste gjeldsgraden av samtlige fylker, i tillegg til den svakeste økonomiske bufferen. Møre og Romsdal har i tillegg et av de dårligste driftsresultatene blant landets fylkeskommuner. 

Det politiske landskapet var med andre ord grundig minelagt da den nye posisjonen skulle overta rorpinnen. 

Møre og Romsdal fylkeskommune har de siste årene blitt pålagt og pådratt seg store utgifter. Etterslepet på vedlikehold og rassikring av fylkesveiene estimeres til 16.8 milliarder. Stortingets pålegg om å få på plass nye miljøvennlige ferger samt infrastruktur førte til store investeringsutgifter for fylkeskommunen. Et nasjonalt ansvar og forpliktelse om å følge opp med økonomiske rammer som dekker kostnadsøkningene uteble. Det rapporteres årlig fra fylkesadministrasjonen at fergedriften er kraftig underfinansiert, det trues med kutt i rutetilbud og antall avganger. 

I valgkampen til stortingsvalget 2021, ble det lovet bot og bedring. Arbeiderpartiet kronet sågar sin egen fergepolitiske wonderboy, milliardene satt løst og fagre løfter ble gitt. Nå ser det dessverre ut som løftene og milliardene gikk ut på dato, det øyeblikket lysene i valglokalene ble slukket og billetten til Oslo sikret. 

Når krybben er tom

Et ekspertutvalg la i 2022 frem et forslag til ny modell for å finansiere fylkene for kommunal og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik. Modellen indikerte en massiv omfordeling av penger fra kystfylkene til Oslo, Akershus, Østfold, Innlandet og Finnmark. Etter utallige høringssvar og protester fra kystfylkene ble det lovet bot og bedring fra statsråden. 

Fylkene skulle ikke se røde tall i overføringene fra staten, så ble det stille. 

Fasiten ble at Møre og Romsdal fikk minst økning av frie midler med 3,3 prosent, snittet blant fylkene var mellom fire og seks prosent. Oslo fikk 7,1 prosent økning. Når krybben er tom bites hestene, er et ordtak som godt beskriver utallige avisoppslag og sosiale media disputter som omhandler forhandlingsklimaet rundt 2024 budsjettet for fylkeskommunen. Hvordan kan Møre og Romsdal ivareta lovpålagte oppgaver, tjenestetilbud og økonomiske forpliktelser når de økonomiske rammene kan sammenliknes med et korsett? Når staten bruker den aller minste skeia i tildelingen av frie midler til Møre og Romsdal, forsvinner posisjonens handlingsrom, allianser svekkes og valgløfter blir salderingspost.

Hvor lenge skal vi i finne oss i dette? Hvor lenge skal Norges mest eksportintensive region som eksporterer for nesten 100 milliarder i 2023, finne seg i å stå sist i køen hver gang staten fordeler fellesskapets midler? Etter å ha støvsugd kysten for skatter og avgifter gis det almisser tilbake.

En varslet katastrofe 

Regjeringserklæringen “Hurdalsplattformen” er breddfull av formuleringer knyttet til desentralisering, distriktspolitikk og tjenester “nær folk”.

Demografiutvalgets rapport: Bærekraft i hele landet, slår fast at distriktspolitikken må gi grunnlag for økt rekruttering til distriktene. Utvalget tegner et dystert bilde av befolkningsutviklingen og rekrutteringsgrunnlaget for offentlig og privat arbeidsliv i med unntak av noen få østlandsregioner. 

Møre og Romsdal “mister” årlig i underkant av tusen i personer aldersgruppen 19–29 pr. til Oslo og sentrale østlandsområder i netto utflytting. Tall fra SSB de siste 20 årene, viser at halvparten av studentene fra Møre og Romsdal som reiser ut av fylket for å ta høyere utdanning, vender ikke tilbake. Sviktende elevtall i Møre og Romsdal forsterker bildet ytterligere. 

En av reseptene demografiutvalget trekker frem for å skape og sikre et attraktivt bo og arbeidsmarked, er en kraftig investering i infrastruktur. Prosjekt fergefri E 39 ble lansert med brask og bram våren 2013 Visjonen var å knytte byene langs kysten sammen. Verdensledende kompetanseklynger skulle samarbeide tettere. Kompetanse, vekst og rekruttering til Norges største eksportregioner skulle sikres.

Da NTP ble lagt frem før påske, kunne vi konstatere at visjon og prosjekt fergefri E 39 er erklært død og begravet fra nåværende regjering. Aldri har det vært servert mer kake og ropt hurra i en offentlig henrettelse av et veiprosjekt noensinne.

Hva skal til? 

Så jeg spør: Hvem kan kunsten å rope for døve ører? Hva skal til for at Møre og Romsdal blir sett, hørt og tatt på alvor? Hvem skal ta ansvar for å tenke stort og fremtidsrettet, bygge infrastruktur og sikre et bærekraftig bo og arbeidsmarked i Møre og Romsdal? 

Vi kan ikke ta for gitt at milliardene fra aluminium, gass, sjømat og maritim industri skal fortsette å flomme inn i statskassen når tilgangen på infrastruktur, arbeidskraft og lovpålagte tjenester strupes der verdiene skapes.

Svaret på utfordringen er å fylle nasjonalforsamlingen og regjeringskontorene med politikere som lytter, forstår hvor verdiene skapes og hverdagsutfordringene til folk flest. Et sterkt Frp i regjering sammen med Høyre fra 2025 er et steg i riktig retning. Godt i gang blir til godt gjort, handlekraft og gjennomføringsevne blir igjen førende faner i regjeringskvartalet.