Debatt:
Ope brev til stortingspolitikere i regjeringspartiene og SV
Styringsgruppen for Stad skipstunnel er meget fornøyd med at regjeringen i forslag til statsbudsjett legger opp til at Kystverket skal få lyse ut anbudskonkurransen om Stad skipstunnel i 2024. Dette er i tråd med Kystverket sin anbefaling til departementet. Stad skipstunnel er ferdig utredet, og klart for anbudsutlysning og bygging.
Kystverket jobber nå på spreng med å ferdigstille anbudsdokumentet som skal være «ferdig» innen jul. Men vi registrerer samtidig at Kystverket, blant annet i sitt nyhetsbrev og diverse medieoppslag, er bekymret for at prosessen med grunnerverv er stoppet i regjeringen sitt forslag til statsbudsjett.
Dette er en stor belastning for eierne av eiendommene, og er samtidig en stor risikofaktor for framdrift, tilbud, usikkerhet og pris for selve skipstunnelprosjektet. Vi ber derfor om at regjeringspartiene og SV må få endret dette i statsbudsjettet som skal vedtas før jul.
Statsråden har nå grepet inn i forhold til eiendommer som Kystverket har overtatt, og der skjønnet/utbetaling ikke er fullført. Det dreier seg om en fritidsbolig og et naust: Stad skipstunnel: Statsråden gjør helomvending (tv2.no)
Men dette har ikke innvirkning på nye grunnerverv som Kystverket trenger for å kunne bygge annleggstunneler, veier, osv.
Se ordlyden i Prop. 1 S (2023-2024), og forslaget vedrørende arbeidet med tvangsinnløsning uthevet:
«Kystverket skal i 2024 lyse ut anbudskonkurranse om Stad skipstunnel. I anbudskonkurransen vil det bli tatt forbehold om gjennomføring av prosjektet dersom det ikke kommer tilbud som er innenfor kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt, jf. Prop. 97 S (2020–2021) Bygging av Stad skipstunnel og Innst. 389 S (2020–2021).
Det har siden våren 2021 vært en betydelig prisvekst i anleggssektoren. Kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt, er på denne bakgrunn prisjustert til 5 060 mill. kroner. Den prisjusterte kostnadsrammen er lavere enn Kystverkets oppdaterte kostnads- og usikkerhetsanalyse som estimerer en forventet kostnad (P50) på 5 652 mill. kroner og en kostnadsramme (P85) på 7 132 mill. kroner, jf. omtale i Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023. Det vil bli opplyst om de oppdaterte kostnadsestimatene i anbudskonkurransen.
I Prop. 118 S (2022–2023) er det videre orientert om at arbeidet med tvangsinnløsning av eiendom er stilt i bero. Arbeidet med tvangsinnløsning vil fortsatt bli stilt i bero inntil regjeringen har fått tatt stilling til resultatet av anbudskonkurransen.»
Hvorfor er grunnervervene stoppet?
Kystverket har allerede kjøpt ut de fleste bygninger og eiendommer ved tunnelinnslaget. 15 av 20 bygninger er allerede ervervet. Kystverket mangler bare fem bygninger (herav to hus) for å bli ferdig.
Stopp i grunnerverv er en stor belastning for eierne av eiendommene, som ønsker dette avklart, og er samtidig stor risikofaktor for framdrift, tilbud, usikkerhet og pris for selve skipstunnelprosjektet. Grunnervervsprosesser kan være svært krevende og det kan ta opptil to år før man kommer til enighet. Skal man gjøre dette i etterkant av anbudsrunden, sier det seg selv at prosjektet blir kraftig forsinket.
I prop’en refereres det til at "tvangsinnløsning" av eiendom vil bli stilt i bero. Dette berører eksisterende rettsprosesser (i utgangspunktet to rettsprosesser – EN nå når statsråden har grepet inn i den ene prosessen), men enda viktigere er det at det berører eiendomskjøp som ikke er igangsatt ennå («tvang» eller ei). Nye erverv og midlertidige erverv knyttet til anleggsarealer er satt på «vent» inntil et eventuelt nytt vedtak om å kunne videreføre arbeidet med tvangsinnløsning av eiendom er fattet.
Ifølge Kystverket er erverv av nødvendig grunn for anleggsområdet og nødvendig deponiområde for løsmasser viktige kostnadsbesparende tiltak i prosjektet. For eksempel vil ervervet av nødvendig grunn til innslagspunkt for anleggstunnel og nødvendige anleggsveier bidra til mer effektiv tunneldriving og masseforflytting, noe som i sin tur er vesentlig kostnadsbesparende. Steinmassene fra Stad skipstunnel skal igjen brukes til sårt tiltrengte nye næringsareal som vil skape mange hundre nye arbeidsplasser i regionen.
At alle nødvendige tiltredelser og tillatelser er på plass reduserer risikoen for forsinkelser og betydelig kostnadsøkning i anleggsperioden. Dersom Kystverket ved anbudsutlysning ikke kan forsikre tilbydere om at nødvendig tiltredelse til grunn og alle rettigheter allerede er sikret og klargjort til anleggsstart, er det nærliggende å tro at tilbydere vil prise disse forhold inn. Dette vil kunne påvirke markedets respons, herunder antall tilbydere som blir med i konkurransen, siden det er usikkerhet, risiko og avhengigheter knyttet til oppstartsdatoen. Tilbydere vil bl.a. måtte forutse at grunnerverv blir gjennomført med den risiko dette innebærer, samtidig vil en eventuell oppstart bli usikker da grunnervervsprosessen må gjennomføres etter at tilbudet er godkjent.
Økte kostnader med å stoppe grunnervervene
Kystverket har pekt på at prosjektet tar med seg en stor usikkerhet og risiko gjennom anbudskonkurransen, dersom ikke grunnervervene er på plass. Det er usikkerhet rundt interessen for deltakelse og usikkerhet om endelig løsning, noe som vil bli vesentlig kostnadsøkende i form at ventetid for byggherreorganisasjonen (Kystverket), samtidig ser vi det blir utfordrende å mobilisere for bygging (ansette flere ressurser, klargjøring i byggeområdet...), ventekost (hvis mulig) for entreprenøren og ikke minst de berørte beboerne som må leve ytterligere år uten avklaring.
Denne kostnaden vil være vesentlig og veldig unødvendig siden det er bedre og billigere for alle parter å ferdigstille nødvendige erverv i forkant av anbudsutlysningen. Det er snakk om få bygninger/eiendommer og noen få millioner kroner versus å ta med seg en stor usikkerhet og en mangedoblet kostnad inn i anbudskonkurransen.
Vi håper regjeringspartiene og SV vil se nærmere på dette med grunnerverv, og bidra til at Kystverket får ferdigstilt nødvendige erverv i forkant av anbudsutlysningen, slik at Stad skipstunnel prosjektet ikke blir ytterliggere forsinket og mye dyrere enn nødvendig.
Les også:
-
Russisk rulett langs kysten
Nærings- og fiskeridepartementets bestilling til Kystverket om å utrede ytterligere lettelser i losplikt og farledsbeviskrav er intet mindre enn en hån mot norsk sjøsikkerhet og suverenitet, skriver Johannes Sivertsen i Norsk Losforbund i denne kronikken.
-
Over 80 milliarder grunner til å satse på maritim innovasjon
Den norske maritime flåten regnes i dag som den 5. mest verdifulle i verden. Hvis norsk sjøfart og verftsindustri skal fortsette å være verdensledende og gi grunnlag for å bo og drive næringsvirksomhet over hele landet, må vi se mulighetene som ligger i offentlige anskaffelser og bruke det til å skape et stort og forutsigbart hjemmemarked for bedriftene, skriver forfatterne i denne kronikken.
-
– La Statens vegvesen ta over de lengste hurtigbåtsambandene
Norske fylkeskommuner mangler penger, og kanskje også kompetansen, til å lede omstillingen til nullutslipp på de lengste og mest krevende hurtigbåtsambandene.
-
– Ingen kan leve av en lønn på 9000 kroner
Gjennom en lang og stolt historie har vi i Norge utviklet en ledende skipsfart med sjøfolk i verdensklasse. En av årsakene til at vi har lyktes så godt er grunnlagt på en solid erfaring for opplæring og utvikling av offiserer og maritimt personell. Det har vært en praksis å investere tid, ressurser og kunnskap i utviklingen av nye generasjoner av stolte sjøfolk.
-
Den siste viking blir den første
Skipsfart er en bransje som sliter med å få ned antallet uønskede hendelser. Dette på tross av investeringer i teknologi, flere regler, forskrifter, prosedyrer og sjekklister. Det blir sendt om bord detaljbeskrivelse av hvordan arbeidsoppgaver skal utføres og krisesituasjoner håndteres, mye reflekterer en forenklet situasjonsforståelse.