Debatt:
Det må stilles strengere miljøkrav i neste kystruteanbud
Ada Martine Jacobsen i Maritme CleanTech skriver i et leserinnlegg i Bergens Tidene 2. desember at "Verdens vakreste sjøreise må også bli den grønneste". Havila Kystrutens administrerende direktør Bent Martini følger opp med dette innlegget:
Skipsfarten står overfor en av de største utfordringene noensinne: Det grønne skiftet. Et skifte som ikke kommer av seg selv, eller ved at kun enkeltaktører gjør store investeringer for en mer bærekraftig fremtid.Kystruten Bergen – Kirkenes – Bergen, som driftes av 11 skip for å sikre transport av gods og passasjerer langs vårt langstrakte land, 365 dager i året, er en viktig del av norsk skipsfart og vår kysthistorie.
Denne ruten, som nå driftes av to rederier, er også en betydelig samfunnsaktør når det gjelder verdiskaping langs kysten, og en del av kritisk infrastruktur i de nordligste delene av landet vårt. Og har vært det i over 130 år.Med overbevisning mener vi at hele kystruten kan være en brekkstang for teknologiutvikling som trengs for å lykkes med en mer bærekraftig maritim sektor.
Men for å lykkes, trengs det støtte og klare ambisjoner fra norske myndigheter for å komme i mål.
Våre skip, og andre LNG-skip, kan gå klimanøytralt i dag, uten behov for tekniske endringer, ved å benytte biogass. Dessverre har norske myndigheter ikke vist tilstrekkelig vilje til å støtte satsingen på sirkulærøkonomien med en større produksjon av biogass i Norge, annet enn til tungtransporten på landeveien.
Dette er skuffende, gitt de miljøfordelene biogass har i forhold til tradisjonelt fossilt drivstoff, samtidig med alle nye arbeidsplasser en slik satsing kunne skapt langs kysten. Hos våre skandinaviske naboer har en slik satsing allerede vært en stor suksess.
En av de mest alarmerende signalene vi har sett er diskusjonene rundt nullutslippskrav i verdensarvfjordene. Dette er områder som trenger ekstra beskyttelse, hvor det er riktig å sette ekstra strenge miljøkrav. Men vi frykter at myndighetenes vilje til å innføre disse kravene vakler bare de møter litt motstand. Det er urovekkende, da det sender signaler om manglende norsk engasjement for å nå våre nasjonale og internasjonale klimamål.
I den kommende anbudsrunden for Kystruten Bergen – Kirkenes – Bergen må vi handle målrettet. Vi må inkludere mye strengere miljøkrav i anbudsdokumentene for å fremme et grønt skifte på denne historiske og viktige transportruten.
Dette vil tvinge aktørene i bransjen til å investere i ny teknologi og alternative drivstoff, og samtidig sette et viktig eksempel for andre deler av skipsfarten. Men kravene må komme raskt, slik at aktørene får nok tid på seg til å levere uten kompromisser!
I Havila Kystruten er vi fast bestemt på å ta ansvar for vår del i det grønne skiftet. Vi ser en fremtid der kystruten er en miljøvennlig og bærekraftig transportløsning, og vi håper at norske myndigheter vil gå sammen med oss for å realisere denne visjonen. Sammen kan vi vise verden at Norge tar ledelsen i kampen for en mer bærekraftig skipsfart og fremtid.
Mer debatt:
-
Skal samfunnet fortsatt tillate at fiskerne risikerer livet på jobb?
Siden år 2000 har det dødd en fisker på jobb annenhver måned. For å redde livene til fremtidas fiskere må vi omsette kunnskap til handling. Hvordan?
-
Russisk rulett langs kysten
Nærings- og fiskeridepartementets bestilling til Kystverket om å utrede ytterligere lettelser i losplikt og farledsbeviskrav er intet mindre enn en hån mot norsk sjøsikkerhet og suverenitet, skriver Johannes Sivertsen i Norsk Losforbund i denne kronikken.
-
Over 80 milliarder grunner til å satse på maritim innovasjon
Den norske maritime flåten regnes i dag som den 5. mest verdifulle i verden. Hvis norsk sjøfart og verftsindustri skal fortsette å være verdensledende og gi grunnlag for å bo og drive næringsvirksomhet over hele landet, må vi se mulighetene som ligger i offentlige anskaffelser og bruke det til å skape et stort og forutsigbart hjemmemarked for bedriftene, skriver forfatterne i denne kronikken.
-
– La Statens vegvesen ta over de lengste hurtigbåtsambandene
Norske fylkeskommuner mangler penger, og kanskje også kompetansen, til å lede omstillingen til nullutslipp på de lengste og mest krevende hurtigbåtsambandene.
-
– Ingen kan leve av en lønn på 9000 kroner
Gjennom en lang og stolt historie har vi i Norge utviklet en ledende skipsfart med sjøfolk i verdensklasse. En av årsakene til at vi har lyktes så godt er grunnlagt på en solid erfaring for opplæring og utvikling av offiserer og maritimt personell. Det har vært en praksis å investere tid, ressurser og kunnskap i utviklingen av nye generasjoner av stolte sjøfolk.