Kommentar:
Det er jo dette vi alltid har sagt
Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran fikk onsdag overlevert en grundig rapport forfattet av Menon Economics og Arntzen de Besche Advokatfirma som går gjennom handlingsrommet som finnes i EØS-avtalen slik at norske verft kan vinne flere offentlige kontrakter. Konklusjonen er at de finnes, og andre er flinkere enn Norge til å benytte seg av dem.
Rapporten er på 107 sider, og todelt. I første del ser Menon Economics på de faktiske forholdene for europeiske verft, og hvordan de nasjonale myndighetene velger å fordele kontrakter på fartøy.
Konklusjonen i rapporten er at det i alle land med en betydelig skipsbyggingsindustri tildeles majoriteten av anskaffelsene til nasjonale aktører. Her benytter Menon seg av kontraktsverdi, snarere enn antall fartøy.
Flinkest i klassen, om man kan bruke et slikt uttrykk, er Frankrike og Italia. I Frankrike alene gikk samtlige 91 offentlige oppdrag til nasjonale aktører i perioden 2018 til 2020.
Og Norge spør du? Vel, 68% av de direkte anskaffelsene gikk til norske verft. Det er også lavere enn gjennomsnittet i Europa som helhet som var 79%.
I indirekte anskaffelser er tallet et annet. Her menes for eksempel ferge- eller hurtigbåtsamband. Her gikk nesten samtlige kontrakter til norske rederier. Men det betyr ikke at fartøyene som benyttes i tjenesten blir bygget i Norge. Det har vi sett ved at så godt som samtlige ferger de siste årene er bygget i utlandet.
Med andre ord har norske skattepenger forsvunnet ut av landet til fordel for andre europeiske eller tyrkiske verft.
I rapporten blir det understreker at anskaffelsesregelverket åpner til en viss grad for å legge vekt på forhold ved anskaffelsen som går utover fartøyets egenskaper. Herunder peker man på forholdene på produksjonsstedet, også når det ligger i et annet land. Her gjelder en vid adgang til å stille opp krav og kriterier som er forankret i miljø og bærekraft. Det kan også være adgang til å stille opp krav og kriterier som premierer fleksibilitet, endringsvilje, nærhet til leverandørene og andre konkurransefortrinn som norske verft har.
Det er som å høre et ekko fra det verftsindustrien og maritime organisasjoner har sagt i mange år.
Gjentatte ganger har næringen pekt på arbeidsmiljø og ryddige arbeidsforhold som må legges større vekt på i offentlige anskaffelser, med god støtte fra arbeidstakerorganisasjonene. Så har vi dessverre sett klare eksempler på at dette ikke alltid er tilfelle heller ved norske verft.
Andre tekniske krav som standarder for utforming og krav til utstyr vil også ofte være lovlige.
Et krav, som jeg mange ganger har hørt, om norsk som arbeidsspråk og lokalt nærvær vil derimot sjeldnere være lovlige å oppstille.
I rapporten peker også forfatterne på at det på tvers av land er slik at oppdragene i større grad går til nasjonale leverandører når pris vektlegges lavt. Det påpekes derfor at norske myndigheter i større grad bør vektlegge pris lavt og kvalitet høyest dersom man ønsker å styrke norske skipsverfts konkurranseevne i offentlige anskaffelser.
Med andre ord: Gjøre det stikk motsatte av hva man gjør i dag.
For ved nær sagt alle offentlige anskaffelser av fartøy som er gjort de siste årene har innkjøperne messet om at “vi må kjøpe det som gir oss mest for pengene”.
Oversatt: Det billigste vinner, alltid.
Selv om næringen, enkelte politikere, og i all beskjedenhet undertegnede, flere ganger har påpekt at det ikke er slik at man må kjøpe det billigste. Det er mange andre kriterier man kan vekte høyere.
Denne rapporten viser nettopp det.
Når det gjelder kjøp av operatørtjenester understreker forfatterne at de ikke har informasjon om rederiet som får oppdraget velger å kjøpe et nytt fartøy, et brukt fartøy eller leier et fartøy for å utføre operasjonen. Kontraktsummen er derfor ikke sammenlignbar med kontraktssummen ved å kontrahere et nytt fartøy. I indirekte anskaffelser utgjorde Norges utgifter så mye som 1,9 milliarder euro totalt for årene 2018 - 2020.
- Jeg har akkurat mottatt denne utredningen, og vil gå gjennom den nøye og vurdere hvordan det best kan følges opp videre, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (AP) om rapporten han har bestilt.
La oss håpe han leser fort.
