Vil sikre at norsk maritim industri kan konkurrere om offentlige oppdrag
I Hurdalsplattformen varsler regjeringen at en vil utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, for å sikre at norsk maritim industri effektivt kan konkurrere om offentlige oppdrag.
Nå har fiskeri- og havministeren mottatt utredningen av handlingsrommet i EØS-avtalen, står det i en pressemelding fra Regjeringen.
Det er om lag 65 aktive skipsverft i Norge, spredt langs norskekysten, fra nord til sør. Skipsverftene er viktige for verdiskaping og sysselsetting i kystsamfunnene.
– Jeg har akkurat mottatt denne utredningen, og vil gå gjennom den nøye og vurdere hvordan det best kan følges opp videre. Regjeringen tar de maritime næringenes utfordringer på største alvor og er svært opptatt av hvordan norsk maritim industri effektivt skal kunne konkurrere om offentlige kontrakter. Norge har en innovativ maritim industri som ligger langt fremme i å utvikle nye lav- og nullutslippsløsninger. Jeg mener at verftene spiller en viktig rolle i det maritime grønne skiftet, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.
Stor innkjøper
Offentlig sektor er en stor innkjøper, også i markedet for fartøy. Norske aktører har mulighet til å by på norske offentlige anbud, og offentlige anbud i andre EØS-land. Regjeringen er opptatt av å finne ut hvilke kvalitetskrav vi kan stille i våre egne anbud, som kan sørge for effektiv og god konkurranse.
- Flere og flere offentlige kontrakter har de siste åtte årene gått til utenlandske verft. Det er uheldig for norsk verftindustri at de ikke har vunnet disse kontraktene. Nettopp derfor bestilte vi denne utredningen, sier Skjæran.
God kvalitet
Utredningen vurderer det EØS-rettslige handlingsrommet for å stille krav og kriterier i anskaffelse av fartøy. Den ser særlig på muligheten for å innarbeide konkrete kriterier knyttet til standarder for utforming, utstyr, arbeidsspråk, lærlinger, HMS, lokalt nærvær og responstid. Rapporten vurderer også i hvor stor grad kvalitet kan vektlegges over pris i offentlige anbudsprosesser for anskaffelse av fartøy.
Utredningen belyser også hvorvidt andre EU/EØS-land benytter andre kriterier og krav i sine offentlige anbudsprosesser for anskaffelser av fartøy enn det som er vanlig i offentlige anbudsprosesser i Norge. I tillegg inneholder utredningen en vurdering av størrelsen på markedet for offentlige anskaffelser av fartøy i EU/EØS, og i hvilken grad offentlige anbud i andre EU/EØS-land går til nasjonale leverandører.
