Jobbet tolv timer om dagen som kadett – måtte ha ekstrajobb for å overleve
Nå kjemper Irmelin Høgøy for bedre lønnsvilkår for kadetter: – Hvordan skal man fremme et yrke som attraktivt når man har drittlønn?
I januar 2024 ble Irmelin Høgøy ferdig som kadett. Som kadett jobbet hun gjerne tolv timer om dagen, syv dager i uken. Til tross for lange arbeidsdager og mye overtid, tjente hun stort sett ikke mer enn 14.500 kroner i måneden. Men hun vet at for enkelte kadetter er vilkårene helt annerledes, og lønnen mye lavere.
I et leserinnlegg sendt til Skipsrevyen fra Marius Mandal Bårdsgjerde, seniorrådgiver for markeds- og medlemskontakt i Norsk Sjøoffisersforbund, påpeker han at situasjonen for mange kadetter er en helt annen.
– En kadett er sikret drøyt 9.000 kroner per måned, og det er etter flere år med utdanning, skriver Bårdsgjerde.
Høgøy forteller at noen kadetter opplever å få ekstra kontrakter fra rederiene hvor det står at all overtid blir registrert som frivillig arbeid, men at dette trekkes fra fartstiden til kadettene.
– Det er en aksept i næringen for at som kadett tjener du dårlig. Dette er en stilling man kun har i noen måneder, og da må man liksom akseptere det. Det er en uskreven regel at hvis man ikke ønsker å jobbe mer enn åtte timer, så vil man heller ikke lære, sier Høgøy.
– «Det var verre før»
Høgøy forteller at hvis man tok opp problemstillingen, kunne man bli møtt med kommentarer som: «Du bør ikke klage, for det var verre før.»
– Det er delte meninger rundt dette i næringen. Flere mener nok at det er en dårlig avtale og ønsker endring, men noen mener at «hvis jeg overlevde på drittlønn som kadett, så klarer du det også», forteller Høgøy.
Høgøy fikk det til å gå rundt ved å ha en ekstra jobb på land.
– Mange har to jobber for å få ting til å gå rundt. Det setter enda større press på deg, fordi du ikke har fri når du skal ha fri. Du må jobbe mer for å overleve. Det er umulig å jobbe som kadett og leve av det alene.
– Drittlønn
I tillegg til å jobbe som styrmann, er Høgøy styreleder i NSOF Ung, som nylig fikk etablert et styre og fikk stemmerett i hovedstyret gjennom et vedtak på forbundets landsmøte i september.
Høgøy jobber blant annet med rekruttering gjennom skolebesøk og skipsbesøk.
– Vi lever i en tid hvor vi snakker mye om rekruttering. Det bygges flere og flere båter, og da trengs det flere ansatte. Men det er en stor utfordring å presentere yrket som attraktivt når kadettene har drittlønn, sier Høgøy.
Når hun er ute på skoler og lønn blir et tema, forteller hun at Norges Sjøoffisersforbund Ung jobber med å øke kadettenes lønninger.
– Det er virkelig på høy tid at det blir gjort noe med denne problemstillingen, sier Høgøy.
Utfordrende å rekruttere lærlinger
Høgøy forteller at det spesielt er utfordrende å nå ut til de som har gått veien via lærling, tatt fagbrev og kanskje jobbet noen år om bord, som vil bli offiserer.
– Matroser, for eksempel, har ofte et ønske om å klatre stigen og ende opp som styrmenn eller kapteiner. Grunnen til at de er vanskelige å nå, er at de allerede har vært lenge ute på sjøen som lærlinger og fast ansatte, og vet om lønningene til kadetter. Det frister ikke akkurat å gå kraftig ned i lønn i en periode. De som starter fra høyskolen, er ikke alltid klar over arbeidsvilkårene de møter før de står i det.
Nå håper hun at rederiene kan tilby en ordentlig lønn på lik linje med lærlinger.
– For eksempel kunne kadettene fått 50 prosent av styrmannslønn i kadettperioden. Men jeg mener fortsatt at det er for lite, sier Høgøy.
Fortsatt kriseårsordning
Hans Sande, leder for Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF), støtter fullt ut problemstillingen rundt kadettenes lønn.
– Når man ikke får noen annen støtte, for eksempel fra Statens lånekasse, må vi se på hvordan vi kan øke kadettenes lønn, sier Sande.
– Hvorfor tror du lønnsproblematikken for kadettene ikke har blitt tatt opp tidligere?
– Det er den, men det kommer nye innspill. Dette handler nok mye om summen av alle faktorer. På tilbakemeldingene vi får kan det virke som ordningen utnyttes i langt større grad enn tidligere, da inntrykket var at kadettene i større grad gjerne fikk betalt fullt ut. Nå er tilbakemeldingene at betalingen er på et minimum, og det legges opp til at opplæringen, som fort blir en del av arbeidet om bord, skal gjøres på frivillig basis. Dette skaper en ond sirkel, hvor kadettene må godta dette for raskest mulig å få fartstid nok til at det gjør seg mulig komme seg ut av kadettopplæringen, sier Sande.
Sande forteller videre at i dag er det mye fokus rettet mot mangel på sjøfolk.
– For kun få år siden, gjennom både finanskrise og pandemi, var fokus å ha kadettplasser til alle som ville ut i næringen. Da var det ikke rom for å kreve mer, selv om det hadde vært på sin plass.
– Det kan altså virke som at hos mange rederier, selv om det ikke gjelder alle, så har man etter kriseårene fortsatt med en ordning hvor man slipper billigst mulig unna, legger han til.
Skipsrevyen har sendt en e-post til Rederiforbundet for en kommentar, men de ønsker ikke å kommentere saken på det nåværende tidspunkt ettersom det er lønnsforhandlinger i neste uke.