Ukens skipsbesøk: MS «Gamle Salten»

Vi er i slutten av november og store snømengder har satt sitt preg på Bodø havn. Men det tidligere hurtigruten-skipet «Gamle Salten», i sin tid kjent som Nord-Norges «orientekspressen», og som seilte langs Arctic Haute Route, er vant med skiftende omstendigheter. 

Et «smykkeskrin» 

Bygget i 1953, ved Trosvik Mekaniske Verksted i Brevik, var hun først og fremst et ledd i oppbyggingen av kystflåten etter krigen. Som passasjerbåt gikk hun rett fra verftet og inn som avløser i kystrute fra Bergen-Kirkenes. I flere år fungerte hun dermed som bindeledd mellom befolkningen og industri, og bidro til å knytte disse tettere sammen. «Salten» ble av mange betraktet som selve ‘juvelen’ av de skipene som gikk fra verftet den gang.
–Båten er litt av et «smykkeskrin», rik og med en lang og variert maritim historie sier Øystein Nystad når han beskriver «Gamle Salten». Nystad er en av ildsjelene som har engasjert seg i vern av ‘den seilende kulturskatten’, og i tillegg har han fungert som styreleder i Rederiet Saltens AS. Nåværende eier av båten er Morten Jakhelln. 

Skipsrevyen treffer Nystad og maskinist Oddmund Horsdal i salongen. Praten mellom dem er allerede i gang i det vi kommer om bord. Fortsatt drift, og vern av båten, er temaer som engasjerer dem begge. For det er ingen enkel oppgave å drive en gammel kulturskatt som «Gamle Salten».
–Vi er avhengig av hjelp fra gode krefter rundt oss, for det å holde en gammel skute i drift, det koster, sier Nystad. Det er brukt evinnelig mange timer, og mye arbeid og frivillig innsats er lagt inn. Men det har også sin belønning. Nystad trekker særlig frem den gode stemningen blant alle de fremmøtte som tok imot «Gamle Salten» da båten kom tilbake til Bodø i 2008. 

–Det er slike øyeblikk som viser hvor mye kulturhistorie som ligger i denne båten, og betydningen av å ha henne i Bodø og Nordland, sier han. 

Omvisning med historisk sus

Det er tid for omvisning, og Horsdal leder an. Vi beveger oss langs korridorene, og blir vist flere av lugarene på nedre dekk. Her er både singel lugar, dobbel og «superior» (disse har også en liten salonggruppe). Alle lugarer er utstyrt med egen servant med varmt og kaldt vann. Innredningen er beholdt i sin opprinnelige stil, og de fleste av lugarene er rommelige. Dusj og toaletter finnes i fellesarealer, flere av dem er pusset opp i senere tid for å møte dagens behov. 

Samtlige lugarer har uttak for 220 volt/50 Hz. Horsdal tar oss også med ned til skipets «hjerte», maskinrommet. Her er han helt på hjemmebane og viser frem både den originale motoren, en sekssylindret Polar Atlas dieselmotor med ytelse på 1140 hk, noe som gir en marsjfart på 13,5 knop. Mye av maskineriet krever kontinuerlig tilsyn når båten er i fart, for her nede er det ingen elektroniske skjermer til hjelp.
–Maskinene skal jo ha sitt vedlikehold, og det er viktig at det da er folk om bord som har den rette kjennskapen til hvordan båten fungerer forteller Horsdal. 

–Det meste om bord i «Gamle Salten» er originalt, og båten skal tilfredsstille dagens sikkerhetskrav fortsetter han.

En reise i tiden

Omvisningen er som en reise tilbake i tiden, for et besøk på «Gamle Salten» er som å være om bord på Hurtigruten for 60 år siden. Det blir også klart når Horsdal viser Skipsrevyen øvre dekk, hvor skipet er delt inn i to klasser med fire salonger, slik som det gjerne var på passasjerskip fra gammel av. Skinn og messing går igjen i materialvalget. «Klasseskillet» synliggjøres også i innredningen. Tresortene skifter fra mahogni til alm og fra eik til bjørk. De store vinduene som vender ut mot sjøen og den lyse spisesalen, dekorert med flotte bilder av båten opp igjennom tidene skaper en nostalgisk stemning.

Snøværet gjør at vi ikke får besøkt styrhusdekket, men Skipsrevyen lar seg ikke affisere, og avtaler å komme tilbake neste dag. På dag to treffer vi skipets skipper, Ole Alexandersen som tar oss varmt imot. Han tar Skipsrevyen med opp i styrehuset og vi får se skippers og 1. og 2. styrmanns lugarene. Med en stødig hånd på rattet gir Alexandersen en imponerende historisk beskrivelse av båtens tjeneste. 

-I Hurtigrutetjeneste gikk båten fire til syv måneder i året som avløser fartøy. Og etter forliset av «Sanct Svithun» i 1962 gikk hun fast inn i hurtigruten frem til 1964 forteller han. I 1967 ble båten solgt til Arbeidsdirektoratet for 1,4 millioner kroner og ominnredet for bruk som skoleskip, og ble lagt i Grimstad. I 1973 overtok Sørlandets Seilende Skoleskibs Instution i Kristiansand båten, og benyttet henne som avløser for seilskipet «Sørlandet». I 1995 kjøpte Ryfylke Damskibsselskap i Stavanger båten og benyttet den til hotell- og restaurantdrift. I løpet av denne perioden ble «Gamle Salten» restaurert og i 1996 fikk hun status som verneverdig skip. Jeg var med ned å hente henne til hjemmehavna i Bodø, og det var stort at hun, etter 41 år, kom «hjem igjen» sier han. 

-Etter hun kom til Bodø er hun også benyttet som hotell- og restaurantskip, på flere sykkelcruise, men også som skoleskip da vi har elever fra maritim skole om bord, og som tar eksamen som matroser, fortsetter Alexandersen. 

Gjennom livsløpet kan veteranbåten «Gamle Salten» se tilbake til over 60 år i fart. Men omvisningen er over og Skipsrevyen takker for tiden, og vi ønsker både skipper, mannskap og alle med et hjerte for «Gamle Salten» mange gode seilas i årene som kommer.