Ukens Skipsbesøk: FF «Kristine Bonnevie»

To av Havforskningsinstituttets forskningsfartøy, FF «Kristine Bonnevie», bygget i 1993, og FF «Johan Hjort», bygget i 1990 har kommet inn, og begge ligger fortøyd side om side ved en av pirene i Bodø havn, som for anledningen bader i vårsolen. Skipsrevyen har tatt turen ned til havna, og etter en kort prat med mannskapet som arbeider ute på dekket tar vi leideren opp, og om bord på «Kristine Bonnevie».

Navnet har båten etter Norges første kvinnelige professor utnevnt i 1912, biologen Kristine Bonnevie (1872-1948), kjent for sitt arbeid med marinbiologi, cellebiologi og arvelighet og genetikk. Opprinnelig var båten bygget som den andre «Dr. Fridtjof Nansen» men ble omdøpt femte desember 2016 i en seremoni ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Båten er 57 meter lang og 12,5 meter bred, mens «Johan Hjort» har en lengde på 64,4 meter og en bredde 13 meter. Begge båtene er bygget ved samme verft, Flekkefjord Slipp og Maskinfabrikk AS. Alle fartøyene som er eid og disponert av Havforskningsinstituttet har i tillegg ulike anlegg for å bruke landstrøm.

Fra det åpne dekket går veien videre opp til styrhuset på «Kristine Bonnevie», hvor skipsfører Tom Ole Drange tar oss imot. Overstyrmann på båten er Per-Olav Strønen. Det skjenkes en varm kaffekopp, og praten om hvilke forskningstokt de to båtene holder på med er allerede godt i gang.

Skipsrevyen slår også av en prat med deler av besetningen fra «Johan Hjort», bestående av kaptein Hallgeir M. Johansen og overstyrmann Kim-Andre Hansen. De har kommet til Bodø fra et Skreitokt som har foregått i Vesterålen, og skal videre til Bergen og deretter Nordsjøen.

Forskningsfartøy bygget for fiskeriundersøkelser

Skipsfører Drange forteller Skipsrevyen at de to forskningsfartøyene er godt rustet for fiskeriundersøkelser og miljøundersøkelser og har forskjellige forskere med seg på tokt.

 - «Kristine Bonnevie» går mye i Nordsjøen, Barentshavet, og langs hele norskekysten. Akkurat nå så er vi i Bodø, og skal starte på et Hysetokt, før vi fortsetter videre opp mot Tromsø-flaket, forteller Drange. I Havforskningsinstituttets tjeneste har «Kristine Bonnevie» blitt ombygget og betydelig oppgradert, fortsetter han. 

Om bord er det utstyr til forskning på fiskeribestander, miljøundersøkelser, i tillegg til akustiske undersøkelser. Etter oppgraderingene er båten godt akustisk utstyrt med blant annet nytt EK80, som er neste generasjons ekkolodd på bredbånd. Båten har også sonar (Simrad SH70).

Omvisning om bord

Selv om «Kristine Bonnevie» snart seiler videre på nytt forskningstokt har Drange tid til å gi Skipsrevyen en grundig omvisning av hva båten har å by på. Her er blant annet et stort og velutstyrt treningsrom. I byssa, som for øvrig ble fornyet i 2020, møter vi stuert Malvin Nekkøy. Både han og skipsfører Drange er godt fornøyde med fornyelsen, og spisesalen fremstår lys og romslig med god plass til både mannskap og besøkende forskere, studenter og andre. Totalkapasiteten til båten er 19 personer, hvorav et mannskap på 14. Totalt har båten 22 lugarer, etter at 4-manns lugarene ble bygget om til 2-mannslugarer. 

- Her er godt med plass, og mange av lugarene er godt opplyst, har TV, enkelte med eget bad, og ellers det som behøves av moderne oppgradering, forteller Drange.

- Etter lange forskningstokt ligger det gjerne folk og sover så det er viktig med lav stemme, sier Drange etter hvert som vi beveger oss igjennom skipet. Flere steder er trappeoppgangene merket med «stille» skilt som skal påminne om dette. 

Maskinrom og forskningslab

Skipsrevyen rekker også en tur ned til maskinrommet, hvor vi møter Tore Bjørnar Aspaas som er maskinsjef om bord. I forbindelse med oppgraderingene om bord får vi vite at båten fikk installert ny akselgenerator, i tillegg til utstyr for behandling av ballastvann og ny varmtvannskilde. Skipets «hjerte» er en Wickman 6628B, en motor som yter 2720 hestekrefter. Fra maskinrommet går turen ut i solskinnet på dekk, og Drange viser oss våt/tørr-labene. Av hovedaktivitetene på båten nevnes særlig kartlegging, observasjon og feltarbeid, samt det å studere effekt av menneskelige aktivitet på fiskeri, gruvedrift og akvakultur og andre miljøaktiviteter som påvirker bærekraft og havbruk. Videre viser Drange oss det varierte utstyret som er installert på dekket:

- Her er både trålvinsjer (2 stk), tråltrommel (2 stk, en pelagisk og en bunntrål splitt), i tillegg til kranvinsjer og annet utstyr som trengs under forskningstokt sier han. Båten er også utstyrt med senkekjøl og CTD-hangar med CTD-vinsj/kabel. Vi entrer også lab-området hvor «Kristine Bonnevie» er utstyrt med både våt-lab og tørr-lab som benyttes i forskningssammenheng. Her er instrumenter for å ta vann- og bunnprøver, kommenterer Drange. Han viser oss også hvordan fisken behandles, måles, veies og klargjøres til ulike prøvetakinger. 

Besøket om bord på «Kristine Bonnevie» har vært lærerikt og omvisningen og samtalen med skipsfører Drange avsluttes ute på dekk. Før Skipsrevyen går i land ønsker vi lykke til på deres videre forskningstoktet nordover.