Debatt:
– Ser oss nødt til å søke til utlandet
– Kjære næringsminister Cecilie Myrseth, og relevante mottakere. Med referanse til gårsdagens pressemelding fra TECO 2030, har vi annonsert en strategiendring som innebærer at selskapet vil starte å se etter vekstmuligheter utenfor Norges grenser, skriver TECO2030.
I møtet med NFD i juli 2024 presenterte vi vårt budskap tydelig, og NFDs representanter viste forståelse for vår situasjon.
Vårt ønske er å etablere masseproduksjon av hydrogenbrenselceller i Norge, men på grunn av uforutsigbare rammevilkår fra myndigheter og mangel på tilgjengelig kapital, ser vi oss nødt til å søke mot utlandet.
Stoler ikke på at kravene kommer
De potensielle investorene stoler ikke på at kravene til utslippsreduksjoner kommer. For eksempel ble nullutslippskrav i verdensarvfjordene utsatt fra 2026 til 2032, samtidig som det blir åpnet for biogass (ikke nullutslipp) som i praksis vil si at skipene kan seile med konvensjonell LNG-teknologi (ingen teknologiutvikling).
Staten har også lenge annonsert nullutslippskrav til ferger fra 2023, men forskriften kommer ikke. Vegvesenet planlegger nå å inngå kontrakt om drift av riksveisambandet Halhjem-Sandvikvåg med LNG fra 2027 til 2031. Hvorfor blir ikke denne nullutslipp når dette er mulig? Ei heller finnes tilstrekkelig finansiering til nullutslipp for hurtigbåt som var lovet innen 2024.
Vi hadde konkurrert oss inn i fylkeskommunenes prosjekt om hydrogendrevet hurtigbåt, leverte et godkjent design i henhold til kontrakt, og var prekvalifisert til å tilby fartøy, men finansiering uteble og kontrakten avlyst. Tidligfaseprosjektene er ekstremt viktige for oss som oppstartsbedrift med ny fremtidsrettet nullutslippsteknologi, og det er ekstremt skadelig når disse prosjektene og kravene forsvinner. Regjeringen mister dessverre all tillit når man lover ting som ikke gjennomføres.
Når satsingen på nullutslipp mister troverdighet, blir det også umulig å skaffe privat kapital.
Ferdig bygget
TECO 2030 har utviklet verdens mest kompakte og lettvekts brenselscellesystem til maritim bruk. Systemet har den høyeste ytelsen og høyeste virkningsgraden på markedet. Et brenselscellesystem konverterer hydrogen til elektrisk kraft med svært høy virkningsgrad (cirka 50-55%) og konkurrerer i vårt segment mot forbrenningsmotor med betydelig lavere virkningsgrader (cirka 35-40%).
I 2021 fikk vi tildelt utviklingstilskudd fra Innovasjon Norge på NOK 50 millioner med en støttegrad på kun 18prosent (kostnadsgrunnlaget var NOK 279 millioner).
Vår brenselscellemodul står nå ferdig bygget på testlaboratorium og leverer full ytelse. Vi har fullført utviklingsprosjektet og levert som planlagt både på teknologi og budsjett.
Dette er en teknologi vi ønsker å masseprodusere i Narvik, og dermed ønsker å bidra til verdiskapning både i Nord-Norge og resten av landet, med en satsing som har enormt eksportpotensial. Noe som både statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere energiminister Tina Bru uttrykte støtte for ved deres besøk ved Innovasjonssenteret vårt i Nord.
Det er mulig å produsere i Narvik fordi vi har høy automasjonsgrad, og kun noen få prosent av produktkostnaden er personellkostnader. Gjennom vårt samarbeid med UIT i Narvik kunne vi også sikre nødvendig kompetent arbeidskraft. De hadde allerede en satsing på hydrogen, produksjonsteknologi og kraftelektronikk til maritimt som vi bygget på.
Konsekvens av dagens markedssituasjon og politikk
Ved å endre strategien vår mot utlandet så selger vi kompetansen vi har opparbeidet oss i Norge til utlandet i bytte mot en mulighet for fremtidig suksess. Dette er selvfølgelig ikke ønskelig, men en konsekvens av dagens markedssituasjon og politikk.
Vi er i dag den eneste norske leverandøren av egenutviklet brenselcelle teknologi med planer for storskala produksjon. De fleste av underleverandørene våre er Europeiske og vi treffer perfekt på EU Net-Zero Industry Act, EUs hydrogenstrategi og Norges egen hydrogensatsing. Med det sagt, så treffer vi perfekt på virkemiddelapparatets satsing på nullutslipp i maritim industri, men faller også utenfor virkemiddelapparatets krav om privat kapital.
Med alt dette i tankene ser vi oss dessverre nødt til å vurdere å flytte produksjonsplanene våre på lisensavtaler til land der forholdene er mer gunstige, langt utenfor Norge og Europa.
Det er fortsatt mulig å gjenoppta satsingen i Narvik dersom vi finner en rask finansieringsløsning. Jeg ser frem til en konstruktiv tilbakemelding og håper på muligheten for en videre dialog.
