- De store grepene mangler

På den positive siden i årets statsbudsjett er det at nettolønnsordningen for sjøfolk videreføres. Tilskudd til sysselsetting av norske arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, samt sikre rederiene konkurransedyktige rammevilkår. I klartekst; norske sjøfolk blir konkurransedyktige med sjøfolk fra lavkostland, fordi staten betaler rederne en del av lønna. 

Samtidig nøler regjeringen med å innføre norske lønns-og arbeidsvilkår om bord på norske skip på norsk sokkel. To uavhengige utredninger har slått fast at det ikke er noe til hinder for dette rent juridisk, og i følge Hege Bengtsson i Det norske maskinistforbund så har 94 prosent av kyststatene allerede innført slike ordninger, men Norge har det ikke.  Det er urimelig at norske regler skal gjelde om bord på riggen, men ikke om bord på skipet som ligger like ved siden av. 

To skinnfeller

Regjeringen, les Finansdepartementet, har regnet ut at det med søkke og snøre er satt av totalt 7 MRD til klimatiltak. Ved første ørenslyd så kan det høres imponerende ut, men til sammenligning bruker Norge for eksempel 350 MRD på helse og 59 MRD på forsvar. Av klimapotten skal 1,8 milliarder brukes på fornybarsatsing, 1,4 på miljø og klima, 3,3 på klima og skog og 520 millioner kroner på bærekraftig hav. Det inkluderer også 500 millioner til klimatilpasningstiltak i utviklingsland. 700 millioner settes også av til det statlige selskapet Nysnø Klimainvesteringer, som investerer i flere bedrifter som utvikler ny, klimavennlig teknologi.

Men; ser vi på hva som faktisk blir igjen på kroken av friske penger til konkrete tiltak for det grønne skiftet i maritim sektor i Norge, så minner Venstres statssekretær Atle Hamar og klima-og miljøminister Ola Elvestuen mest om to skinnfeller som har falt ned etter at brølene har stilnet.

“Et pisshøl i snøen”

Regjeringen bevilger til sammen 150 millioner kroner til det grønne skiftet i norsk maritim sektor og til incentivordningen for å stimulere til mer gods fra vei til sjø. Midlene skal blant annet bidra til økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband og til fornyelse i nærkystflåten. Det er avsatt 80 millioner til hurtigbåter og 20 millioner til grønn flåtefornyelse av lasteskip. 

Vi kan informere regjeringen om at det er 62 fergesamband, bare på Vestlandet. Av disse sambandene er 50 fylkeskommunale. De fleste av dagens fergekontrakter går ut i perioden 2018-2020. Det blir ikke mange kronene igjen per fergesamband. Til elektrifisering av fergene, til landstrøm på fergeleiene, til ladestasjoner, til køfri teknologi og incentivordninger for fergeselskapene. For å sette dette i perspektiv så bevilget Enova 30 millioner kroner til elektrifiseringen av prestisjeprosjektet ”Future of the Fjords.” Til ett skip. I følge rederiet tok da staten en tredel av kostnadene. Bevilgningen fra regjeringen er således nok til å dekke tre slike skip, om det fortsatt er stemning for å spleise. 

Samtidig vet vi at den tradisjonelle kystflåten, eller nærskipsflåten, som transporterer gods langs norskekysten er gammel og forurenser mye. 52 av totalt 80 norskregistrerte skip, som er relevante for denne ordningen er mer enn 30 år gamle, og nærskipsflåten står alene for nesten 40 prosent av Norges totale utslipp fra skipsfart. For å si det på ”Kragerøsk” så er regjeringens bevilgning som ”et pisshøl i snøen.”

Legger man godviljen til så klarer man kanskje å skrape sammen nok penger til en skipsrute fra Bodø til Tromsø som en forlengelse av Nordlandsbanen. Til sammenligning bruker regjeringen 500 millioner kroner til klimatiltak i utviklingsland over bistandsbudsjettet.  I klartekst bruker den sittende regjering 350 millioner kroner mer på det grønne skiftet i bistandsland enn på det grønne skiftet i det maritime Norge. 

Hvor er de store grepene?

Hvor er de store grepene for det grønne skiftet i maritim sektor i Norge? Hvor er landstrøm til havnene? Hvor er pengene til en virkelig fornyelse av nærskipsflåten som sliter med å få lån i bankene, fordi de ikke kan oppvise langsiktige kontrakter, slik at bankene vil finansiere dem? Hvor er grepene for å legge om til hydrogen som karbonnøytralt drivstoff med utvikling, produksjon, regelverk og infrastruktur på land. DNVGL har sagt at vi må erstatte 40 prosent av dagens drivstoff dersom vi skal nå målene. Det gjør vi ikke med sneglefarten til den norske regjering, slik SV helt riktig påpeker. Det er trist, når Norge har tatt på seg en lederrolle for verdens bærekraftige havøkonomi. Det må langt kraftigere lut til hvis dette utvalget ikke bare skal ende i lø-lø-lø.

Vi brukte 20 år på å lage ”Glutra” Norges første gassdrevne ferge. Da den skulle fylle drivstoff i fjor ble den nektet av norske myndigheter. Det var for farlig. Den skulle ha søkt om å fylle for tre måneder siden i følge byråkratiet. Dersom vi skal bruke 20 år på å utvikle det nye hydrogenskipet, så er vi allerede der hvor vi skulle ha kuttet halvparten av utslippene. 

Samtidig svinges pisken over fiskeflåten. Fiskerne må begynne å betale CO2 avgift som alle andre.

Ocean Space Laboratories i Trondheim blir opprettet med 55 millioner kroner. Senteret skal bli en spydspiss i maritim teknologi og forskning.

På et område tar regjeringen Solberg virkelig grep, og det er innenfor havvind. 2,3 MRD til Equinor i forbindelse med byggingen av Hywind Tampen. Det er et virkelig stort grep. Vi tror på Erna Solberg og alle andre som sier at havvind og fornybare energikilder kan bli den nye oljen, men det blir en flau smak i munnen når Equinor i neste omgang bruker 45 MRD kroner på å kjøpe opp egne aksjer...Hvis selskapet flyter over av olje og gass, og fri kapital, så kunne vi kanskje for eksempel ha brukt 2,3 MRD bedre, på virkelig og fornye nærskipsflåten som ville ha komme både verft, leverandører, rederier og 40 prosent av Norges klimautslipp fra skip til gode? 

Ny kurs

Tatt i betraktning de smulene som sektoren ellers blir avspist med i friske penger, for å gjennomføre det som regjeringen selv har utpekt som et av de viktigste satsingsområdene for fremtiden; Det grønne skiftet, så må vi spørre; tror egentlig regjeringen selv på sine egne mål? Eller har regjeringen i all hemmelighet allerede forlatt dem?

Ja, de bevilgningene som ruller og går til Eksportkreditt, GIEK, satsingen på forskning og utvikling, og maritime katapultsentere er vel og bra og riktig og viktig, og den økonomiske politikken med gode og forutsigbare rammebetingelser som regjeringen fremhever selv er så avgjort viktige forutsetning for stø kurs. Men når regjeringen selv har stukket ut en ny kurs, som den sier er viktig for å nå de målene vi har satt oss. Hvorfor holder man da fortsatt så krampaktig fast i den gamle kursen? Fordi det er Finansdepartementet som egentlig styrer skuta! De er livredde for konsekvensene av for store endringer i statsbudsjettet. Gis det med den ene hånden tas det med den andre. Uansett hvem som er kaptein så ser det derfor fortsatt ut til å være den gamle gjerrigknarken av en styrmann som bestemmer. Og da kan vi bare glemme å legge om kursen. Styrmannen har seilt her før. Han viker ikke en tomme.  

Vi skal fortsatt være verdens ledende havnasjon, sier Erna Solberg. Da bør hun la andre enn Finansdepartementet få regne på hva vi trenger for å bli det neste gang. Bellona har anslått at landstrøm til de viktigste cruisehavnene i Norge vil komme på 2 MRD. Vi kan begynne der. 

For mannskapet om bord er trøtte av kapteinens festtaler uten at noe skjer. Etter hvert lukker mannskapet ørene, trekker på skuldrene, og lar skipets overstyrmann holde stø kurs mot et varmere land.

Det er i gode tider vi må spare, heter det. Nei, det er ikke det. Det er i gode tider vi må investere, hvis vi har et høyere mål og stikker ut en ny kurs om å nå til en annen havn enn dit vi alltid har seilt.