DS «Quest» under Tower Bridge i 1921

Shackletons siste reise

Ernest Shackleton har vært en helt for svært mange unge gutter og jenter. Den engelske polarforskeren brukte en norsk skute på sin siste ekspedisjon.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

DS «Quest» var bygget i Risør i 1917 ved Erik Lindstøls båtbyggeri, og gitt navnet «Foca I». De fire første årene gikk den som i sel og hvalfangstskute. Men den ble også lånt ut til Store Norske Spitsbergen Kullkompani på Svalbard.

I en annonse i avisen Folkeviljen kunne du lese at om du i 1919 skulle sende post til gruveanlegget i Advent Bay, måtte det være om bord i båten da det reiste fra Harstad 10. september.

I 1921 kjøpte Ernest Shackleton «Foca I» for bruk som ekspedisjonsskip på Shackleton–Rowett-ekspedisjonen til Antarktis.

Fartøyet ble seilt til Southampton og ombygget under ledelse av Frank Worsley, og deretter omdøpt til «Quest»

Sir Ernest Shackleton, ca 1909

Siste reis

17. september 1921 seilte skipet fra Southampton. Siden Ernest Shackleton var medlem av Royal Yacht Squadron, en av de mest prestisjefylte yachtklubbene i verden, seilte den som RYS «Quest» . 4. januar 1922 nådde skipet Grytviken på Sør-Georgia.

Tilfeldighetene ville det slik at Shackleton pådro seg hjerteproblemer, og døde dagen etter, om bord i skuten. Ekspedisjonen fortsatte likevel, nå med Frank Wild som leder. Det viste seg raskt at «Quest» dessverre ikke svarte til forventningene, og var ikke i stand til å trenge gjennom pakkisen. De returnerte til England allerede i juli 1922 med skuffende resultater. En del av årsaken ble tilskrevet Wilds sine alkoholproblemer. Dette ble hans sin siste, av fem, ekspedisjoner til Antarktis. Wild døde i 1933.

I 1924 ble «Quest» kjøpt av Schjelderups Sælfangstrederi A/S i Bodin. Hun ble nå ført av den berømte skipper Ludolf Schjeldrup etter at båtbygger Johan Drage hadde fjernet Shackletons kabin.

Redningsskute

I 1925 forsvant flere fangstskuter ved Grønland. Etter at «Quest» var ferdig med sin fangst startet den en leteaksjon etter to av dem. «Anni I» og «Teddy» . De fant det 21 mann store mannskapet på «Teddy» i god behold i den danske kolonien Angmagssalik på Grønland. «Anni I» ble derimot aldri funnet. I 1928 lette den etter Umberto Nobiles savnede nordpolekspedisjon med luftskipet Italia.

Mellom 1925 og 1930 hadde den avtale med Bennett Reisebyrå om årlige cruise til Frans Josefs land, Spitsbergen og Øst-Grønland. Hun fortsatte som ekspedisjonsskip, først for British Arctic Air Route Expedition ledet av Gino Watkins, senere for greven Gaston Micard som lå på Øst-Grønland 1932–36.

«Quest» i 1921

Konvoier

I 1939 ble hun innkjøpt av Ivar Austad i Tromsø gikk til Newfoundland. Skipper var nå Johan Odin Leonard Olsen fra Tamok , der hun gjorde en stor fangst sammen med DS «Selis».

Under andre verdenskrig gikk hun i flere konvoier for Nortraship over Atlanterhavet, og opererte sågar som minesveiper.

I juni 1942 skulle hun delta i Operasjon Fritham II, men dette oppdraget ble avblåst. Eierne fikk den tilbake sommeren 1946. Skipper nå var Ingvard Johannessen frem til 1958, da Ludolf Schjeldrup igjen overtok.

Med Ingvard Johanessens sønn Olav som skipper forliste den med 5 200 skinn utenfor Newfoundland den 5. mai 1962 i posisjon. Hele besetningen ble heldigvis berget av «Polarfart».

Kilder: Wikipedia, Nasjonalbiblioteket, “Ishavfart: Fra Gratnagen og gamle Ibestad” Forfatter: Eivind  H. Kristiansen