Statsbudsjettet:
- Positivt med stabile rammevilkår for maritim næring
- I et stramt budsjett er vi glad for at de maritime rammevilkårene ligger fast. Likevel gir det grunn til bekymring at næringslivet og norske private eiere samlet sett påføres en urimelig stor del av inndekningen i neste års statsbudsjett, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund.
Rederiskatteordningen og nettolønnsordningen er sentrale maritime rammevilkår som sikrer at norske rederier og sjøfolk skal være konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa for øvrig.
- Det er viktig at ordningene ligger fast for 2023 i budsjettforslaget. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for innovasjon og nyskaping i den maritime næringen. En konkurransedyktig nettolønnsordning bidrar til rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip, og sikrer viktig erfaringsbasert kompetanse til den maritime klyngen, skriver Rederiforbundet på egne nettsider.
Privat eierskap
Norsk maritim næring er privat eiet, med stort innslag av norske private eiere. Forslagene til innstramming i formuesskatten, utbytteskatt og arbeidsgiveravgiften rammer bedriftene ved at det den økte skatten vil kreve høyere utbytte fra bedriftene. Dette vil bidra til å svekke investeringer i teknologi og videreutvikling av fremoverlente virksomheter.
Havvind og Ocean Space Centre
Fortsatt stø kurs mot det nye muligheter i det grønne skiftet er avgjørende også i krevende tider. Det er positivt at regjeringen setter av 80 millioner kroner til grunnundersøkelser og konsekvensutredning av nye områder for havvind og styrking av kompetansemiljøet.
Ocean Space Centre tildeles 1,15 milliarder kroner til bygging, utstyr og inventar, og senteret ventes å stå ferdig i 2028. - Jeg er glad for at regjeringen har prioritert Ocean Space Centre, som er viktig for videre teknologiutvikling og forskning i maritim næring, ikke minst for den videre havvindutbyggingen på norsk sokkel, sier Solberg.
