Se pressekonferansen i opptak her:
Nye fregatter: Går videre med fire land
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) kunne tirsdag ettermiddag avsløre at norske myndigheter går videre med fire nasjoner i forbindelse med anskaffelse av nye fregatter.
I langtidsplanen for forsvaret er det bestemt at Norge skal kjøpe inn minst fem nye fregatter, med opsjon på en sjette.
I 2023 gikk forsvarsdepartementet bredt ut for å forhøre seg med allierte og partnernasjoner som hadde pågående fregattprosjekt for å kartlegge relevante prosjekter. Dette var Australia, Canada, Danmark, Frankrike, Italia, Nederland, Tyskland, Spania, Sør-Korea og USA.
Nå har regjeringen valgt å kutte dette ned til fire nasjoner som man vil gå videre med:
Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram gikk på pressekonferansen tirsdag gjennom hvorfor de har valgt å gå videre med disse landene:
Frankrike og Norge har et langvarig maritimt samarbeid. Frankrike har med sin beliggenhet og bredere globale interesser, større fokus og engasjement på Natos sørflanke og et mer globalt fokus enn Norge, men har samtidig vist økende interesse for nordområdene og er jevnlig til stede med maritime kapasiteter i våre farvann.
Storbritannia og Norge har særdeles tette sikkerhets – og forsvarspolitiske bånd. Royal Navy har lenge vært en hovedsamarbeidspartner for Sjøforsvaret.
Tyskland har vist økt interesse for maritim tilstedeværelse og operasjoner i nordområdene, bl.a. gjennom materiellsamarbeidet om anskaffelse og drift av ubåt- og sjømålsmissiler. Tyskland og Norge har òg tatt et samlet initiativ mot NATO om overvåking, beskyttelse og kritisk undervannsinfrastruktur.
USA er Norges største, viktigste allierte. USAs betydning for landet er viktigst. Samarbeidet omfatter alle domener med fokus på Nord-Atlanteren og håndtering av strategiske sikkerhetsutfordringer i nord. Ikke minst i det maritime domenet.
Hvor disse fartøyene skal bygges er så langt ikke klart.
– Det som er vårt utgangspunkt er at vi skal hente effekter tilbake for norsk industri, norsk maritim næring og forsvarsindustrien. Det er helt grunnleggende. Det er som sagt tidenes største forsvarsinvestering.
– Det skal vi hente effekter på tilbake til Norge, og utover de rent militære behovene vi skal dekke det. Vi har jo ikke tatt stilling til det nå. Det er ulike måter å ivareta hensynet til ringvirkninger for norsk næringsliv, som handler om hvordan vi gir bidrag inn i de konkrete fregattene vi anskaffer som underleverandører eller som bidragsytere i ulike byggeprosjekt. Det handler om en understøttelse, vedlikehold osv. etter anskaffelsen, sa Gram.
