Myklebustskipet sjøsatt

– Myklebustskipet og opplevelsessenteret på Sagastad vil bli ett av de store trekkplasterne i fjord-Norge for de som er interesserte i vikinghistorie, sier ordfører i Eid kommune, Alfred Bjørlo(V) til NRK. Dette er den første store attraksjonen som løfter frem vikingtradisjonene på Vestlandet, sier Bjørlo.

Etter flere års arbeid og tusener av dugnadstimer kunne vikingskipet som har fått både dragehode og hale settes på vannet i Eidsfjorden. Folk hadde gått mann av huse og flere tusen mennesker overvar sjøsetting og dåp. Gudmor var kulturminister Trine Skei Grande.

Det antas at skipet har tilhørt Kong Audbjørn av Fjordane. Kongen falt ved Solskjel rundt år 870. Restene av vikingskipet, som nå er gjenskapt ble funnet i en grav, og skal skal være det største som noensinne er funnet i Norge. Størrelsen på skipet ble regnet ut fra størrelsen på naglene som ble funnet og antallet skjoldbuer som ble funnet i skipsgraven.

Skipet blir hovedattraksjonen i det nye opplevelsessenteret på Sagastad i Nordfjordeid som åpner den 10. mai.

– Jeg blir aldri lei av å se på det, sier Bjørlo. Da jeg fikk se skipet for første gang med dragehode på gav det et mektig inntrykk. Det er virkelig blitt et smykke av et skip, sier Bjørlo. Det er båtbyggere fra Bjørkedalen som har ledet arbeidet med skipet som startet opp i 2016, og medlemmer fra blant annet Hornelen kystlag har lagt ned tusener av arbeidstimer for å få skipet ferdig.

Båtbyggernes hemmelighet

Båtbygger Ottar Kåre Bjørkedal og hans team på seks personer har brukt tre år og mellom 10000-12000 timer på å bygge skipet. Stokkene er valgt ut med omhu i skogen fra spant til bord og tofter. Båtbyggerne forteller Skipsrevyen om noen svært verdifulle erfaringer med å bygge vikingskip.

-Det er en myte å tro at vikingskipene gikk med ballast for å stabilisere skipet i sjøen, sier de. Det var mannskapet selv som sørget for tyngden i skipet. En annen feil som ofte gjøres når man skal rekonstruere vikingskip er å sette masten midt i skipet. Du kan tenke deg en tallerken med masten midt i. Den vil miste retning, virre rundt og bli vanskelig å styre. Du må sette masten litt foran midten. I dag tror vi at vikingskipene også hadde mer seilføring enn bare et råseil. De kunne nok også ha en eller to fokker. En hemmelighet som konstruktørene av de norske vikingskipene behersket og som gjorde nettopp vikingskipene til verdens raskest seilende skip for sin tid var at de hadde knekt koden som dagens katamaraner bygger på, nemlig to kjøler. To av bordgangene på begge sider av skipet var dobbelt så tykke som de andre. Dette gav skipet to “ekstra kjøler” på hver side. Vikingene kalte dem for megin hufur. Og styrebordet eller roret ble alltid montert på høyre side av skipet. Derfor har høyre til sjøs den dag i dag navnet styrbord, eller starboard på engelsk, på alle skip over hele verden.