MK "Arthur" - liten båt, stor gjerning

MK «Arthur» ble bygget i 1907. Bestilt av partsrederiet Reidar Søvik m.fl i Søvik, i Haram kommune. Den var 54 fot lang og motoren var en Brunvoll 50 BHK. Frem til krigens dager opererte den som en fiskeskøyte. Det forandret seg i oktober 1941.

På broen på fiskebåten «Nordsjøen» sto en 35 år gammel kaptein fra Bergen. Hans navn var Leif Larsen. Hans, og mannskapet om bord, sitt oppdrag var å minelegge Edøyfjorden. Etter endt oppdrag seilte de inn i en storm, hvor «Nordsjøen» havarerte og sank.
30. oktober gikk Larsen, sammen med Palmar Bjørnøy og to andre fra Shetlandsgjengen til aksjon. «Arthur» lå i bøye i Søvik, og de fire snek seg om bord og stakk av med båten.

Shetlandslarsen

Leif Larsen var født i Bergen i januar 1906. Før krigen arbeidet han fra 1922 som matros i utenriksfart. Fra 1931 til 1938 var han motorbåtfører hjemme i Norge. Etter at han gikk i land, arbeidet han som mekaniker på Bergen Mekaniske Verksted.

Tidlig i januar 1940 meldte han seg som frivillig til den finske vinterkrigen. Da krigen mellom Finland og Sovjetunionen var over, tok norske og svenske frivillige seg tilbake til sine hjemland. På den hjemreisen fikk han høre at Norge var angrepet av tyskerne. Både nordmenn og svensker fortsatte da mot Norge for å delta i kampen mot inntrengerne.

Under felttoget i Norge i 1940 kjempet Larsen i Gösta Benckerts kompani på Kongsvinger festning og videre i Glåmdalen.

Larsen forlot Norge 9. februar 1941 og ankom Lerwick 11. februar. 

I Storbritannia gikk han inn i marinen. Han ble sentral i Shetlandsgjengen, en norsk marineavdeling under britisk kommando som fraktet flyktninger og agenter frem og tilbake mellom Norge og Shetland. Larsen hadde gode lederegenskaper. Selv ville ikke Larsen legge så mye vekt på egen innsats, men heller fremheve dem som tjenestegjorde sammen med ham.

Dramatisk aksjon

Han gjorde 52 turer over Nordsjøen, fra 1941 til høsten 1943 i vanlige fiskeskøyter, blant disse MK «Arthur».

Den siste, og mest dramatiske turen med “Arthur” skjedde i oktober 1942.

26. oktober forlater MK «Arthur» og mannskapet Shetland. To dager senere er de på plass ved norskekysten, som en del av «Operation Title». Målet var å senke «Tirpitz» ved hjelp av bemannede dvergubåter i Trondheimsfjorden. Disse var testet i England, og ble drevet av elektrisitet. Miniubåtene var utstyrt med tidsinnstilte sprengladninger, som kunne festes til skipsskroget, ved hjelp av magneter. 

30. oktober ble dvergubåtene sjøsatt fra «Arthur» like sør for Smøla, og man begynte å slepe dem mot målet. Rapportene gikk ut på at “Tirpitz” lå til reperasjon i Fætenfjorden, øst for Trondheim. Ubåtene hang i vaiere under kjølen på båten.  Båten måtte innom Hestvika på Hitra for å reparere motoren, og passerte senere kontrollen fra den tyske vaktbåten utenfor Agdenes.

Oppdraget feiler

På veg over Trondheimsfjorden økte vinden på, og i de krappe bølgene på høyde med Trondheim, mistet fiskebåten dvergubåtene ved at festene slet seg. Bare 16 km fra målet.

Mannskapet hadde ikke noe annet valg enn å avblåse aksjonen, og komme seg der ifra. De bestemte seg for å senke «Arthur» i Åsenfjorden, nord for Tautra, og rodde inn til land.

Herfra gikk veien til fots mot svenskegrensen.

En av de britiske militære, Bob Evans, ble i en skuddveksling skadet og tatt til fange av tyskerne. Han ble i 1943 henrettet på Trandumskogen, sammen med fem andre briter fra den mislykkede glideaksjonen mot Vemork.

Etter krigen ble fartøyet hevet, overlevert til eierne, og brukt som fiskefartøy igjen.

Da Larsen kapret «Arthur» hang det et armbåndsur i styrehuset. Det tok Larsen vare på, og etter krigen oppsøkte han eieren og leverte det tilbake.