– Skipsfarten er vant til å operere i krise og krig

Torsdag arrangerte Maritime Bergen et frokostmøte hvor bransjen var invitert. Dagens tema var maritim sikkerhet og beredskap.

Foredragsholder Marte Ziolkowski, rådgiver i Beredskapsavdelingen i Norges Rederiforbund, tok for seg hvordan skipsfartsnæringen jobber med beredskap – både i fredstid og i krig.

– Den sivile skipsfarten er ikke først og fremst en beredskapsressurs. Det kan fungere som det, men det er først og fremst næringslivsaktører som tar kommersielle beslutninger, sier Ziolkowski.

Uforutsigbarhet

Ziolkowski advarte mot økt uforutsigbarhet, særlig knyttet til USA og muligheten for en ny Trump-administrasjon. Sist Trump var president, jobbet Ziolkowski i politisk ledelse i både Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.

– Det var heller ikke mangel på overraskelser den gangen, men det er to viktige forskjeller fra den tiden, sier hun.

– Den gang hadde han en del folk rundt seg som vi kunne stole på holdt bremsene litt på, og som også gjorde det tydelig at de sikkerhetspolitiske linjene lå fast. Det er ikke like tydelig i dag. Nå omgir han seg først og fremst med folk som gir alt til hans prosjekt.

Ziolkowski trekker frem Trumps vilje til å si opp ansatte i embetsverket:

– Det å bytte ut folk i administrasjonen er ikke nødvendigvis nytt. Det som er nytt nå, er at en del av de stillingene ikke nødvendigvis vil fylles opp igjen. Og folkene de eventuelt vil fylles opp med, er ikke nødvendigvis personer med kunnskap og erfaring – og det er de vi jobber med på daglig basis. Det gjør det utfordrende for oss å vite hvilke signaler USA kommer med, sier Ziolkowski.

Seile i krisefarvann

Ziolkowski pekte også på at trusselnivået i flere regioner er høyere enn på lenge. I tillegg til krigen i Ukraina og situasjonen i Rødehavet, er det fortsatt trusler knyttet til piratvirksomhet og kapringer.

– Skipsfarten er med andre ord vant til – og på mange måter helt avhengig av – å kunne seile i områder som er preget av krise og krig, sier Ziolkowski.

Kritisk for totalforsvaret

Ziolkowski trakk også frem Nortraship-ordningen, arven etter verdenskrigene, og hvordan denne i dag fungerer som en beredskapsmekanisme i samarbeid mellom rederiene og staten. Hun sier at Norsk skipsfart utgjør en kritisk ressurs – særlig når det gjelder forsyning, logistikk og eventuell evakuering i krisesituasjoner.

– Den norske handelsflåten var Norges viktigste bidrag til de allierte under andre verdenskrig, sier Ziolkowski.

Videre forteller hun at Rederiforbundet i dag jobber tett med både Sjøforsvaret, Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet for å sikre at næringslivets kapasiteter kan aktiveres ved behov – uten at det går på bekostning av den daglige kommersielle driften.

– Hvis staten rekvirerer skipet ditt, så rekvirerer vi i utgangspunktet skroget. Men hvis man inngår en kommersiell avtale, kan man få med seg mannskap og viktig kompetanse i tillegg, forklarer hun.

Samarbeid som vekker internasjonal interesse

Ziolkowski fortalte at den norske beredskapsmodellen, med tett samarbeid mellom det offentlige og private, skaper interesse internasjonalt.

– Ordningen vi har i Norge med samarbeidet mellom offentlig og privat, det er helt unikt, sier Ziolkowski.

Det ble også vist til konkrete eksempler, som da norske skip bidro under evakueringen i Libanon i 2006, under transport av kjemiske våpen ut av Syria i 2013, og i forbindelse med LNG-leveranser etter at Russland stanset gassforsyningen til Europa.

Ziolkowski avsluttet med en oppfordring til myndigheter og næringsliv om å fortsette samarbeidet og styrke dialogen:

– Vi opplever at det er et mye større fokus nå på å få ressursene til å finne hverandre. Vi har god dialog, særlig med Sjøforsvaret. Men det kan fortsatt bli enda bedre, og vi har veldig lyst til å bidra i det, sier Ziolkowski.