Breaktiviteten er én av årsakene til at områdene rundt Svalbard er dårligere kartlagt enn resten av Norge.

Nå prioriteres Svalbard

I fjor skrev Skipsrevyen flere saker som omhandlet Svalbard-områdets dårlige dybdedata og ukartlagte områder. Nå skal Kartverket prioritere å bruke hele sommersesongen på å sjømåle Svalbard.

Publisert

Områdene rundt Svalbard er dårligere kartlagt enn de er rundt Fastlands-Norge. 

– Svalbard innehar en særdeles viktig sikkerhetspolitisk rolle, og området blir kun mer og mer strategisk viktig, sa stortingsrepresentant Helge André Njåstad (FrP), til Skipsrevyen i fjor. 

Han mente da at dette er noe som definitivt burde prioriteres. 

– På sikt vil bedre kartlegging av Svalbardsonen forbedre sikkerheten til de som ferdes i området, samt innbyggerne på øyen, sa han. 

Ikke overrasket over ulykke

I slutten av juni i fjor gikk et fartøy på grunn i området, ettersom kartet viste feil. Like før MS «Isbjørn 2» grunnstøtte i Borebukta i Isfjorden på Svalbard, skal ekkoloddet ha vist 26 meter ned til havbunnen. Det viste seg at det var 3,8 meter ned. 

– Det er flere grunner til dette. Områdene rundt Svalbard har vært nedprioritert i forhold til Fastlands-Norge. Dette er på grunn av trafikkmengde. I tillegg til dette er Sjømåling på Svalbard ekstra krevende, og med en relativt kort sesong. I tillegg er det store områder vi snakker om på Svalbard, sa avdelingsdirektør i Kartverket, Gudmund Jønsson, til Skipsrevyen i den anledning. 

– Jeg var ikke det minste overrasket over at dette skjedde, men det er en fin grunn til å advare om at når man navigerer på Svalbard, så må man gjøre det særdeles aktsomt og forsvarlig, sa Sysselmesteren på Svalbard, Lars Fause, til NRK i den forbindelse.

Nå får det prioritet

I en pressemelding skriver Kartverket at de nå vil prioritere å bruke hele sommersesongen – fra midten av juni til slutten av september – på å sjømåle Svalbard. 

– Områdene vi har planlagt å kartlegge i sommer er prioritert ut fra en totalvurdering. Vi har vurdert eksisterende kvalitet i dybdedata og sjøkart, i tillegg til innspilte behov fra losene på Svalbard og andre brukere, sier avdelingsdirektør Gudmund Jønsson i Kartverket.

Sjøtrafikkdata (AIS-spor) viser at det er betydelig med passasjertrafikk utenfor Bellsund, i Bellsundet, Recherchefjorden og Liefdefjorden. Det er ikke fullt så mye trafikk inn Van Keulenfjorden, men ifølge Svalbard-losene skyldes det at de vegrer seg for å seile inn i fjorden på grunn av dårlig datakvalitet i sjøkartene.

– For å ivareta navigasjonssikkerheten i disse områdene skal vi sørge for bedre data og sjøkart, sier Gudmund Jønsson.

Disse områdene skal kartlegges

Områdene på Svalbard som skal kartlegges, dersom is, vær og vind tillater det, er Bellsundet, Farleder i Hinlopenstredet, deler av et transekt på nordsiden av Verlegenhuken og enkelte områder i Liefdefjorden. 

I tilfellet hindringer fra vær og havis, vil Kartverket periodevis dybdekartlegge i St. Jonsfjorden og Borebukta på nordsiden av Isfjorden.

– Fram til nå har vi kartlagt områder i Bellsund og Recherfjorden, og litt i Borebukta som del av transitt til Longyearbyen. På grunn av væromslag har vi også vært på tokt i St. Jonsfjorden. Sammenlignet med eksisterende sjøkart, basert på eldre målinger fra 1980-tallet, viser det seg at brefronten på Gaffelbreen på nordsiden av St. Jonsfjorden har trukket seg tilbake 800–900 meter, forteller hydrograf og toktleder Atle Lagestrand.

Fire vannstandsmålere på plass

Kartverket har nasjonalt ansvar for å måle havnivået. Dette omfatter vannstandsmåling og geodetiske målinger.

– Vi har satt ut fire midlertidige vannstandsmålere (trykkmålere) nord for Ny-Ålesund, sier Lagestrand.

Data fra disse midlertidige vannstandsmålerne skal bidra med så lange tidsserier som mulig, slik at Kartverket kan forbedre modellene som vi blant annet bruker når vi dybdekartlegger og lager sjøkart.

– Vi har én permanent vannstandsmåler i Ny-Ålesund som måler vannstanden hele året. Sammen med denne vil de midlertidige målerne nord for Ny-Ålesund bidra til å forbedre Kartverkets ulike modeller for hele området, forteller Oda R. Ravndal i oseanografiseksjonen i Kartverket.

Vil forbedre målenettet

Mannskapet på MS «Hydrograf» skal også gjøre en første befaring for å se på steder det kan være mulig å sette opp nye permanente vannstandsmålere.

– Kartverket ønsker å forbedre målenettet for vannstand på Svalbard, med tanke på klimaovervåking, beredskap og sikker navigasjon, sier Ravndal.