Han er ny leder for Maritimt Forum
Med bakgrunn fra politikken og Rederiforbundet, er John Anders Lindtveit Røse klar for å ta over roret som daglig leder for Maritimt Forum. - Maritim næring har så utrolig sterke kvaliteter og verdier. Hele næringen er jo basert på over 1000 år gammel nedarvet kunnskap om hvordan man kan livnære seg av og på havet. Gjennom generasjoner har næringen klart å omstille seg og finne nye løsninger på enhver utfordring som blir kastet på den, forteller han.
John Anders Lindtveit Røse (37) fra det som den gang var Ski kommune på Østlandet, er gift med KrF-nestleder Ina Lindtveit Røse, og lever småbarnsforeldrelivet fullt ut med tre barn på to, fire og fem år.
Nå har han tatt over rollen som daglig leder for Maritimt Forum, etter Ivar Engan som går over til rollen som Group Vice President Public Affairs i Kongsberg.
- Jeg har vært samfunnsengasjert hele livet. Som åtteåring sendte jeg mitt første politiske høringsinnspill og som resulterte i mitt aller første politiske gjennomslag, forteller Røse til Skipsrevyen.
Det året hadde han nesten blitt påkjørt da han gikk på et smalt fortau under en jernbanebro.
- Oppfordret av min mor, som var lokalpolitiker, sendte jeg brev til ordføreren om at dette måtte fikses. Brevet ble vedlagt som høringsinnspill til reguleringsplanen. Dette ble fanget opp av lokalavisen, og jeg fikk mitt første politiske medieoppslag.
Deretter gikk det slag i slag, og hele visen endte med at det smale fortauet ble erstattet med en kulvert, og Røse kunne juble over sitt første politiske gjennomslag.
Få ting som er så givende
Han peker på sin bakgrunn innenfor politikken som det viktigste for yrkesveien han har valgt. Som 19-åring stilte han til valg for KrF, og kom inn i politiske utvalg i hjemkommunen.
- Da ble jeg engasjert i partipolitikken, og hadde mange flotte år i ungdomspartiet i KrF. De siste årene som ungdomspolitiker satt jeg i ledelsen i KrFU, og fikk samtidig muligheten til å være trainee på Stortinget. Etter traineeperioden ble jeg fast ansatt som næringspolitisk rådgiver, og fikk anledning til faktisk å utføre og skape politikk. Det er få ting som er så givende som å være med på å utarbeide politikk som man vet utgjør en stor forskjell for folk, forteller han.
Etter fem til seks år på Stortinget, fikk han muligheten til jobb i Rederiforbundet.
- Som næringspolitisk rådgiver i Stortinget jobber du med hele bredden av næringspolitikk. Alt fra romfart til reinsdyr til landbruk og fisk. Det var veldig spennende å komme til Rederiforbundet og kunne fordype seg litt i én næring. Interessen for shipping hadde jeg med meg fra barnsben av. Faren min har jobbet innen shipping i store deler av min oppvekst, så skipsfart har alltid vært noe jeg har interessert meg for.
Røse har også studert shipping på Høyskolen Christiania.
- Egentlig skulle jeg fortsette studiene i Southampton, men jeg valgte heller å gå fullt inn i politikken. Nå har jeg jobbet ni år i Rederiforbundet og har fått være med på den utrolig spennende reisen det har vært de siste årene. Det har vært stadig økende digitalisering, store endringer i de globale omgivelsene, vi har vært igjennom en pandemi, og ikke minst den massive omveltningen næringen er igjennom på det grønne skiftet, forteller han.
Helt unikt
Hva betyr den maritime næringen for deg?
- Maritim næring har så utrolig sterke kvaliteter og verdier. Hele næringen er jo basert på over 1000 år gammel nedarvet kunnskap om hvordan man kan livnære seg av og på havet. Gjennom generasjoner har næringen klart å omstille seg og finne nye løsninger på enhver utfordring som blir kastet på den.
At vi i Norge kan tilby en komplett maritim klynge der hvert eneste ledd kan by på verdensledende aktører er ifølge Røse helt unikt:
- Ingen andre land i verden har det sterke fundamentet som den norske maritime næringen har. De korte avstandene mellom de forskjellige aktørene i klyngen, gjør at vi raskere enn noen andre klarer å snu oss rundt og utvikle næringen i takt med de stadig økende forventningene til samfunnet rundt oss.
- Også tror jeg det store innslaget av privat eierskap i næringen har gjort at den maritime næringen har en sterkere tilhørighet i lokalsamfunnene rundt om langs kysten. Jeg er veldig stolt over å få være en del av den maritime næringen, og jeg er overbevist om at det er den norske maritime klyngen som kommer til å komme med løsningene på de aller fleste utfordringene den globale maritime næringen møter de neste tiårene, legger han til.
Tar over roret
Nå trer han altså inn som daglig leder i Maritimt Forum:
- Først og fremst gleder jeg meg til å bli bedre kjent med hele bredden av maritim næring. I Rederiforbundet har jeg blitt særlig godt kjent med rederisiden av maritim næring, og de neste månedene skal jeg bli enda bedre kjent med resten av aktørbildet.
Noe av det han kommer til å jobbe mest med det første året, er arbeidet med Maritimt Klimapartnerskap:
- I Hurdalsplattformen slo regjeringen fast at de skulle etablere klimapartnerskap med næringslivet som et ledd i arbeidet med å redusere klimautslippene. I det arbeidet med Maritimt Klimapartnerskap har Maritimt Forum en koordinerende rolle for næringesaktørene opp mot Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.
- Målet er at vi kommer frem til en avtale der vi viser hvordan næringen og myndighetene skal jobbe sammen for å redusere utslippene fra maritim næring, sier Røse.
Maritim sikkerhet og beredskap på tapetet
I tillegg vil det dette året være særlig mye oppmerksomhet mot å synliggjøre maritim nærings bidrag til Norges sikkerhet og beredskap.
- Norge har, etter Finland og Sveriges inntreden i NATO, fått en enda viktigere rolle som transittland for allierte styrker i forsvaret av NATO. Norges geografiske posisjon, og ikke minst internasjonale posisjon som havnasjon, gjør at vi har et særlig ansvar for det maritime domenet. Her spiller den sivile skipsfarten, den nasjonale maritime infrastrukturen og de militære kapasitetene en veldig viktig rolle i Norges forsvarsevne og i det norske bidraget inn til NATO, sier Røse.
Han forteller at dette er både en utfordring for Norge, men også en stor mulighet for Norge som maritim stormakt.
- Vi har kapasitetene til å være en viktig produsent av grå skip, og det vil være i Norges sikkerhetspolitiske interesse at vi ivaretar og utnytter disse kapasitetene. Det er et forsvarspolitisk kinderegg, der vi både styrker vår egen forsvarsevne, øker aktiviteten i den norske maritime næringen, samt legger til rette for eksport av skip og maritime løsninger til allierte.
Den viktigste forutsetningen for å få dette i gang er ifølge Røse at Sjøforsvaret igangsetter bygging av standardfartøyer, slik både Forsvarskommisjonen og Forsvarssjefen har anbefalt.
- Ellers er ivaretakelse av sentrale rammevilkår som nettolønnsordningen og rederiskatteordningen den viktigste forutsetningen for en sterk maritim næring i Norge. Det er ikke naturgitt at mange av verdens ledende maritime selskaper er lokalisert i Norge. Det har kommet som et resultat av innovative og risikovillige bedriftseiere, sterk maritim kompetanse som har blitt utviklet over generasjoner, og fremtidsrettet maritim politikk. Og det er dette må være grunnmuren for videre utvikling av maritim næring også fremover.
