Debatt:
Kutt der det monner, ‐ og gjennomfør der det nytter
Det norske folk sin tiltro til myndighetene er generelt sterk. Når Stortinget eksplisitt, mot en stemme, vedtok at Stad skipstunnel skal bygges, var gleden og lettelsen stor. Politikere, organisasjoner og engasjerte personer kunne endelig senke skuldrene. ‐ Men det var før Putin og energikrise, skriver Ottar Aare og Bjarne Rygg fra Hurtigbåtforbundet i dette innlegget.
Nå skal det spares. Argumentene for dette er helt sikkert gode og nøye gjennomtenkt. Men hvor skal det kuttes? Er det der det gir mest effekt i forhold til inflasjon og elendighet, eller skal en kutte der det gir minst politisk bråk, ‐ der det ikke er så mange som kommer til å protestere og avstanden til de styrende sine kontorer er størst?
Hurtigbåtforbundet
Ikke alle i de såkalte sentrale deler av landet og styringsverket er enig i at dette hullet nord på Vestlandet bør bygges. Det har vi fått tydelig demonstrert gjennom mange år. Det finnes, ifølge disse, langt viktigere områder å bruke statlige midler på.
Hurtigbåtforbundet
Vi har registrert noen ytringer og noen foruroligende meldinger om Stad skipstunnel og neste års statsbudsjett. Så dukker det opp nye moment i tolvte time. Havforskningsinstituttet er blitt bekymret for følgene av vannutskiftingen mellom de to pollene nord og syd for Stad. Vannstrømmen gjennom tunnelen kan få uante konsekvenser for det biologiske miljøet! – Det oppleves som merkelig at Havforskningsinstituttet kommer med dette nå, ‐ etter at alle sider ved Stad skipstunnel har vært forsket på i mer enn tretti år og gjennom mer enn 20 utgreinger?
Argumentene for å bygge Stad skipstunnel er mange og burde være kjent for de fleste. Aller viktigst er selvsagt sikkerheten til sjøs. Ulykkene har vært mange og de senere år har vi sett nestenulykker der bare små marginer har hindret store ulykker.
Når det skal vurderes hvor en skal kutte for å oppnå det regjeringen ønsker, må en selvsagt se på hva det er som monner. Skal en stoppe opp og tenke seg om rundt store veiprosjekt, fergefrie fjordkryssinger og dobbeltsporede jernbaner som alle er kostnadsregnet til flere hundre milliarder? Eller skal en ta det eneste sjørelaterte prosjektet av noen størrelse nemlig Stad skipstunnel, til 3,4 milliarder? For å sette dette i perspektiv; ‐ dersom en velger vekk Stad skipstunnel vil en kunne bruke pengene til å bygge 7‐8 kilometer av den planlagte fergefrie E39 fra Kristiansand til Trondheim.
Nå snakker alle om miljø. Å runde Stad mot vær og strøm kan ta flere timer. Maskineriet blir hardt belastet og forbruket mangedoblet i forhold til fremdriften. Heller ikke når skip må vente på bedre vær nord eller sør for Stad stopper forbruket av drivstoff. I alle politiske festtaler snakker en om at mer gods må over fra vei til sjø. Vel, da må en legge til rette for det. Da må en sørge for at varetransporter som tilsvarer mange hundre trailerlass ikke stopper opp i dagevis så snart det blåser storm ved Stad.
Om ikke lenge kommer utslippsfrie hurtigbåter, også på lange ruter. Det jobbes intenst i flere miljøer for å løse de tekniske utfordringene. I likhet med det en har oppnådd i fergefarten, der 80 ferger nå er elektriske, så vil en lykkes med dette også for hurtigbåt. I neste anbudsperiode skal hurtigbåtruten mellom Bergen og Selje være utslippsfri. Med Stad skipstunnel er en forlengelse av ruten til Ålesund en selvfølge. Og da snakker en om virkelig utslippsfri transport. Ingen infrastrukturforurensing i form av svevestøv fra asfalt som slites eller salting av veier. Det kreves heller ikke store naturinngrep slik en må ha for å bygge vei eller jernbanetraseer. Kun et 1700 meter langt hull gjennom fjellet.
Når Stad skipstunnel bygges vil verdens reneste transportmiddel kunne benyttes langs hele Vestlandskysten. Det vil bli et miljømessig utstillingsvindu mot verden.
