Ukens skipsbesøk: "Svanaug Elise"

Snurperen har kvoter til å fiske lodde, makrell, sild og nordsjøsild. I mai-juni er det sesong for nordsjøsild. Denne uken har fartøyet riktignok tilbrakt noen dager i Bergen i påvente av bedre vær. - Vi har nesten fylt kvota, så vi prøver oss ut igjen en liten tur nå, før vi tar sommerferie fra midten av juni og frem til september når det er tid for makrell, sier daglig leder og overstyrmann Håkon Wahl.

Wahl, som har jobbet om bord siden 2011 trekker frem høsten 2011 som et høydepunkt, da var de på et tidspunkt lastet med makrell verdt 9,3 millioner kroner. - Det er den største enkeltverdien vi har hatt om bord. Det er klart det er spennende, dersom man har et havari da kan det være man må male opp fisken til mel eller olje. Det er jo stor prisforskjell på det og konsumfisk.

Fartøyet, designet av Vik-Sandvik har kapasitet til å ta om lag 1000 tonn konsumfisk, og Wahl trekker frem det at alt fiskeutstyret befinner seg på samme dekk, uten trapper er en stor fordel. Ellers skiller “Svanaug Elise” seg ut på fargen, det finnes ikke mange grå båter i norske farvann. - Det er oss og kystvakta, sier Wahl med et smil, og legger til at slik har det vært siden oppstarten.

- Mye artigere enn offshore

Familiebedriften hadde sin oppstart i 1953, da den første snurperen oppkalt etter Kolbjørn Erviks kone sto ferdig. I dag er Erviks barnebarn og oldebarn en del av mannskapet på 11, men også mannskapet som ikke deler DNA med rederen blir værende lenge. Førstemaskinist Odd Larsen er den i mannskapet som har jobbet i rederiet lengst, helt siden 1982.

Maskinist Roy Kenneth Åsmul (34) har jobbet om bord på “Svanaug Elise” de siste fire årene. Han var lærling på fiskebåt, før han tok høyskolen og jobbet ti år offshore. - Jeg skal ikke tilbake dit nei, fiske er mye artigere og mer variert. Det er spennende å se hvor mye vi får og hvilke priser vi får for det, påpeker Åsmul.