Norsk maritim næring sakker akterut
- Norge makter ikke å fylle kompetansebehovet for ny teknologi om bord, sier Harald Solberg i NR og Hans Sande i NSOF. Dermed står utslippsmål og konkurransekraft i fare, advarer de.
- Ny teknologi er avgjørende for å nå utslippsmålene og sikre næringens konkurransekraft, sier Harald Solberg i Norsk rederiforbund og Hans Sande i Nors Sjøoffisersforbund i en pressemelding.
En ny rapport viser at 40 prosent av rederiene mener at deler av kompetansen de har er utdatert.
Norsk maritim næring er i vekst. Samtidig skaper økende digitalisering og ny teknologi nye krav til kompetanse om bord. Utdanning og videreutdanning går for sakte. Det fører til et kunnskapsgap, viser en ny rapport om Maritim Kompetanse i en digital fremtid som er utarbeidet av Menon på oppdrag av NR og NSOF.
- Slik det er i dag makter vi ikke å utdanne norske sjøfolk raskt nok, det kan føre til at maritim næring sakker akterut og at vi ikke lykkes med det grønne skifte, sier Solberg og Sande.
Får ikke tilstrekkelig opplæring
Det er ikke nok studieplasser. De maritime utdanningene er underfinansiert og det er et underskudd på læringer i forhold til antall lærlingeplasser. De maritime utdanningsretningene er plassert i kategori E, noe som gir nær 200.000 mindre per studieplass sammenlignet med studieplasser i kategori A.
- Det innebærer at nyutdannede ikke får tilstrekkelig opplæring og operasjonell erfaring med ny teknologi om bord, sier de. Selv om det er dyrt å løfte studiefinansieringen vil det være enda dyrere å la det være, sier de. Det vil kunne føre til at Norge taper i den internasjonale konkurransen.
Rapporten viser at 2/3 av rederiene er avhengig av å ansette folk med annen kompetanse enn den de har i dag. Ni av ti rederier mener heving av kompetansen til dagens ansatte er det viktigste virkemiddelet for å dekke nye kompetansebehov.
Store forskjeller mellom rederiene
Norske rederier og norske sjøfolk er samstemte i sine svar i undersøkelsen. 9 av 10 sjøfolk opplever at det vil stilles høyere krav til kompetanse i næringen fremover. 8 av 10 tror at oppgavene om bord vil endre seg som en følge av ny teknologi, og halvparten av de som jobber på sjøen i dag, er sikre på at etterutdanning er nødvendig for at de skal kunne fortsatt stå i jobb om bord om ti år.
- Etter og videreutdanningstilbudet må styrkes, sier Sande og Solberg. Det viktigste er at disse kursene gir operasjonell kompetanse med ny teknologi om bord. Studiepoeng er i denne sammenhengen mer underordnet.
Rapporten viser at det også er store forskjeller mellom rederiene når det gjelder å ta i bruk ny teknologi i dag.
- Her har næringen selv en jobb å gjøre sier Solberg og Sande. Tilgang på kompetanse er den største barrieren for videre vekst viser rapporten. Kartleggingen viser samtidig at 40 prosent har delvis utdatert kompetanse om bord. 2/3 er avhengig av nyrekruttering for å henge med. Det gjelder særlig for rederier som tar i bruk datateknologier som sensorer/IoT, kunstig intelligens, stordataanalyse og autonome systemer, viser analysen.
Det som er enda mer skremmende i analysen er at de som mener at kompetansen deres er utdatert ser også for seg å ta i bruk færre teknologiske løsninger de neste fem årene.
At mangelen på kompetanse også fører til at færre benytter seg av tilgjengelig teknologi er en stor utfordring, sier de to maritime lederne. I ytterste konsekvens kan det føre til at norsk maritim næring sakker akterut, taper markedsandeler og ikke lykkes med det grønne skiftet.
