Arctic REIHN øvelse – håndtering av et reaktordrevet passasjerfartøy

Øvelsen ble gjennomført den 26 april 2023 i Oslo, Norge og er en del av EU-prosjektet Arctic REIHN (Arctic Radiation Exercise in the High North) finansiert under paraplyen til Union Civil Protection Mechanism. Det er flere store spørsmål som ble diskutert som er knyttet til hvordan man håndterer et reaktordrevet fartøy i nød, men også hvem som har ansvaret om ulykken skjer i internasjonalt, nasjonalt eller i territorial farvannet.

Helt unikt

Arctic REIHN som er et stort EU prosjekt som involverte flere mindre øvelser i forkant av en større fullskala øvelse. Dette inkluderte en varslingsøvelse (ALARMEX), en kommandopostøvelse og to tabletop øvelser med forskjellige læringsmål. Fullskalaøvelsen med over 100 redningsarbeidere og eksperter ble gjennomført i perioden 9–11.mai 2023 i Bodø. Det overordnede målet med Arctic REIHN var å teste, verifisere og videreutvikle beredskap og respons i tilfelle en ulykke med et reaktordrevet fartøy med radioaktiv forurensing i Arktis. 

Læringsmål med TTX var å øke forståelsen for roller og ansvar nasjonalt og internasjonalt i en normal situasjon men også i en kompleks situasjon med utslipp av radioaktivitet. I tillegg skulle man også diskutere hvordan man håndterer et reaktordrevet fartøy som er i nød i forhold til om fartøyet er innenfor eller utenfor territorial farvannet (12nm). I tillegg var EUs operative retningslinjer for nødhavnet et viktig dokument som ble diskutert. 

Det er ulikheter i det rettslige grunnlaget for håndtering av fartøyene utenfor og innenfor territorialfarvannet. Deltakerne diskuterte blant annet over det juridiske grunnlaget for det atomdrevne skipet som søker shelter eller nødhavn. Det er krav om at atomdrevne skip skal ha tillatelse for adgang til Norges territorialfarvann. Konsesjonskravet for atomdrevne skip etter norsk atomenergilov gjelder imidlertid ikke for nødhavn.

Det er flere alternativer for hvordan relevante myndigheter vil håndtere et fartøy med utilsiktet utslipp av radioaktivitet i nordområdene. Det finnes imidlertid ingen fasit på tiltak eller prosedyrer for sleping eller senking av fartøyet. Det er nødvendig å tenke gjennom worst cases og konsekvenser for miljø og mennesker, spesielt kystsamfunn. 

Kunnskap, tillit og kompetanse på tvers av organisasjonene er avgjørende for samarbeid ved håndtering av et atomdrevet fartøy i en kompleks situasjon, nasjonalt og internasjonalt.

Scenario i Arktis 

De siste årene har atomdrevne isbrytere og lasteskip begynt å seile oftere via kysten av Finland, Estland, Sverige, Danmark, Norge og Sibir i transit eller med sjømat og andre produkter. En ulykke med et slikt fartøy kan føre til radioaktive utslipp og store konsekvenser for hele Norge. Det er derfor viktig å øve på ulike sider av scenariet med relevante sektorer og organisasjoner.

Utgangspunktet for Arctic REIHN TTX er et sivilt statseid reaktordrevet fartøy i normal trafikk langs norskekysten, på vei sørover med passasjerer. Skipet følger trafikkseparasjonssystemet (TSS) i norsk økonomisk sone. Skipet stopper for rutinemessig vedlikehold i en posisjon 62nm/115km øst for Røst, den sørligste øya i Lofoten. 

I et scenario, når passasjerer og mannskap er berget fra et atomdrevet fartøy i nød og fartøyet skal håndteres i forhold til en eventuell sleping, er det en trussel for utslipp av radioaktivitet mot store deler av landet. Konsekvensene vil ramme landbruket, sjømatnæringen og andre kritiske sektorer i Norge, men også spre seg raskt over landegrensene. Radioaktiv forurensning kan påvirke matproduksjonen i hele Europa negativt, og kan øke frykten globalt.

Arctic REIHN TTX Gjennomføring

Skrivebordøvelsen Arctic REIHN TTX ble gjennomført den 26.april 2023 i Oslo (Oslo Kongressenter) av Kystverket, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Nord universitet, Beredskabsstyrelsen (DEMA) fra Danmark, Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) fra Sverige og Islandsk strålevern (IRSA). Kriseutvalget for atomberedskap i Norge med sine representanter fra blant annet Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Kystverket, Mattilsynet, Politidirektoratet og Forsvaret deltok i øvelsen. I tillegg til et imponerende antall nasjonale og internasjonale observatører, blant annet, EU representanter, Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), beredskapsaktører og kystvakt fra Island, Danmark, Finland, USA og Canada som fulgte øvelsen på streaming. 

Denne øvelsen er et godt eksempel på samarbeid mellom akademia og beredskapsorganisasjoner. Gruppen som planlegger, gjennomfører og evaluerer øvelsen bruker sin detalj kunnskaper, og også ekspertise innen sitt område slik at øvelsen blir nøye gjennomtenkt og pedagogisk forankret. Det er svært viktig at deltagere skal ha noe igjen etter en øvelse, og en evalueringsrapport som følges opp med flere øvelser.

Nord universitet har over flere år utviklet kompetanse i øvelsesdesign og prosessen rundt oppbygning av alle typer øvelser fra planlegging, gjennomføring og til evaluering. Evaluering ser vi som spesielt viktig i forhold til læring der flere organisasjoner er involvert, evalueringen blir da navet i læringsprosessen. Læring mellom organisasjoner og sektorer, og på forskjellige nivå vil kunne gi bedre samvirke. 

Kystverket og DSA har en samarbeidsavtale som forplikter partene til et samarbeid på tvers av myndighetsområdene, og særskilt ved hendelser der begge etater sine ansvarsområder blir berørt. Dette gjelder særlig ved maritime hendelser som involverer fartøy med radioaktiv last eller reaktordrevne fartøy. 

Veien videre

Læringsmålene som ble oppnådd av Arctic REIHN TTX var viktig - (1) å øke forståelsen om roller og ansvar nasjonalt og internasjonalt; og (2) hvordan man håndterer et reaktordrevet fartøy i nød. Ifølge evalueringsgruppen for TTX, bestående av Nord universitet, Kystverket og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, økte deltakerne sin kunnskap når det gjelder håndtering av en slik situasjon i Norge, men identifiserte også hva som er annerledes eller gjøres på en annen måte i andre nordiske land. Evalueringsgruppen utarbeider en øvelsesrapport som skal omfatte flere konklusjoner og anbefalinger spesielt om generell kompetanse i håndtering av atomdrevne fartøy, om proaktive tilnærminger i forhold til tiltak, juridiske spørsmål, roller og ansvar, og prosedyrer og internasjonale retningslinjer.

Kontinuitet i øvelser, samt utvikling og oppdatering av nye rutiner og prosedyrer er med på å øke kunnskapen som igjen er avgjørende for at samvirke skal fungere mellom flere organisasjoner og aktører både på taktisk, operativt og strategisk nivå.