Foto: Leo-setä/Wikipedia

Verdens første gassferge ble nektet å bunkre

Et firkantet lovverk stanset bruken av MF «Glutra», som da den ble bygget var verdens første gassferge. I èn måned ble den nektet å bunkre LNG. Nå har myndighetene snudd.

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Det var like før jul at Gasnor søkte om tillatelse til å bunkre fergen, som skulle gå i sambandet Hareid - Sulesund frem til mars, ved Sulesund Ferjekai. En knapp måned senere kom svaret fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Der fikk man blankt avslag.

DSB skriver i avslaget: “Det må normalt påregnes tre måneders behandlingstid for tilbakemelding på første utgave av en søknad om samtykke. Deretter vil det, avhengig av når DSB mottar komplett dokumentasjon fra virksomheten, gå ytterligere noe tid før DSB får behandlet søknaden.”

I nesten en måned har MF «Glutra ligget uvirksom i Ålesund

Stivbent regelverk

- Vi bestemte oss da for å gå til Ålesund med fergen. Der det finnes et anlegg for tanking av LNG til offshofartøy, og vi søkte om dispensasjon til å fylle der, forklarer Ole Andreas Fagerland i Gasnor overfor Skipsrevyen.

- Vi tenkte at dette ville gå glatt siden anlegget vi ville bruke allerede var godkjent for bunkring av LNG, fortsetter Fagerland. - Det var det ikke.

I regelverket til DSB står det at om man skal fylle en personferge må det innhentes samtykke uansett.

Gasnor og Fjord1 ville da seile MF «Glutra» til Molde for å bunkre, siden man der hadde et godkjent anlegg for å bunkre passasjerferger.

Heller ikke dette ville DSB godta.

Hovedfakta: MF «Glutra»

  • Byggeår: 2000
  • Verft: Skrog bygget ved Tangen Verft, Kragerø. Ferdigstilt ved Langsten Slip & Båtbyggeri
  • Rederi: Fjord1
  • Lengde: 121,2 meter
  • Bredde: 15,7 meter
  • Motor: 4 × Mitsubishi GS12R-PTK, 2 × Schottel Twin Propeller Type STP 1010
  • Passasjerkapasitet: 300
  • Kjøretøykapasitet: 124 personbiler
  • Mannskap: 5
  • Toppfart 12 knop

Press fra lokale myndigheter

Fagerland forteller videre at rederiet Fjord1 da skrev et brev til DSB for å forklare hvor viktig det var for dem at fergen kunne bli tatt i bruk, fordi de hadde ikke en reserveferge tilgjengelig.

I en e-post til Skipsrevyen forklarer DSB at direktoratet kan i enkelte tilfeller dispensere fra bestemmelser i forskriften når særlige grunner foreligger, tilstrekkelig grad av sikkerhet kan opprettholdes og det vil være i tråd med forskriftens formål.

- Forklaringen fra rederiet var ikke god nok til å komme med en slik dispensasjon, sier Fagerland.

Deretter skrev Vegvesenet et brev til direktoratet som også forklarte at det var viktig at denne fergen var tilgjengelig.

- Onsdag formiddag fikk vi så en muntlig beskjed om at DSB ville anbefale at søknaden ble godkjent, og på ettermiddagen fikk vi den endelige dispensasjonen, forteller en lettet Fagerland.

Kritisk

Fagerland er kritisk til at det skulle ta nesten halvannen uke, etter at både lokale myndigheter og Skipsrevyen tok tak i saken før man fikk godkjennelse.

- Det var unødvendig vanskelig synes jeg. For det er sikkerheten vi skal ivareta, men her var det bare lovverket som tydeligvis skulle ivaretas, mener Fagerland.  

Han tar selvkritikk på at de var sent ute med søknaden, men etterlyser likevel mer fleksibilitet fra DSB når det var mulig å bunkre i en annen, godkjent, havn.

- Når det er sikkert for tredjepart så burde det være mulig. Men dette er noe vi må diskutere videre med DSB, for å lage et litt mer smidig regelverk, avslutter Fagerland.

DSB svarer:

DSB mottok like før jul søknad om samtykke til å bunkre ferge som skulle gå i sambandet Hareid - Sulesund. Det ble søkt om samtykke til å bunkre i en relativt kort tidsperiode, og søknaden var ikke komplett. Siden søknaden ikke var komplett var det ikke mulig for DSB  å behandle søknaden før perioden det ble søkt om samtykke for var over.

Gasnor er vel kjent med både DSBs regelverk og saksbehandlingsprosesser. Sambandet Hareid – Sulesund er et samband der det er 3. person på kai og DSB vurderer det da som spesielt viktig at krav i regelverket etterleves. Hensikten med samtykkeprosessen er at virksomheten som søker må dokumentere at sikkerheten til befolkningen er ivaretatt.

Ålesund havn søkte deretter om dispensasjon fra kravet om samtykke slik at fergen kunne bunkre på Flatholmen kai i Ålesund. Bunkringen skulle da foregå ved en kai der det også bunkres supplybåter. DSB måtte etterspørre ytterlig dokumentasjon vedrørende også denne  søknaden for å kunne vurdere hvorvidt dispensasjon kunne gis. Når Ålesund havn, Gasnor og involverte aktører kunne dokumentere at det forelå særlige grunner, at sikkerhet var ivaretatt og formålet med forskriften var ivaretatt innvilget DSB dispensasjonen som gjelder ut februar 2019.

- Behovet for å bunkre passasjerferger er i rask endring. DSB ønsker dialog med bransjen om behov for endringer i regelverket, men det er vårt ansvar å påse etterlevelse av gjeldende regelverk inntil nytt regelverk er fastsatt, skriver avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i en e-post til Skipsrevyen.