U-864: Hevder dykking aldri har blitt skikkelig vurdert

I et brev adressert til Stortingsrepresentanter og andre interessenter i U-864 skriver Røssland at muligheten til å fjerne de 65 tonnene med kvikksølv fra ubåtvraket på 150 meters dyp ved å benytte dykkere, aldri har blitt skikkelig vurdert i fora der dykkekyndig kompetanse har vært involvert.

– Vi laget denne rapporten for Kystverket for noen år siden. Hele debatten i dag tar ikke høyde for å benytte dykking som intervention. Det har ikke vært dykkekyndige folk involvert i vurderingen, sier Rossland til Skipsrevyen. 
NUI-direktøren mener det er på tide å vekke den debatten.   

– NUI (Norsk Undervannsintervention) som utarbeidet rapporten ble ikke involvert i noen oppfølgende faglige diskusjoner, og basert på det vi kjenner til var det heller ikke annen dykkefaglig kompetanse involvert i avgjørelsen om å ikke benytte dykking som metode for å fjerne kvikksølvet fra U-864 og omliggende områder, skriver Rolf Røssland i et brev 8. november i år.

Effektiv metode?

Som det fremkommer i rapporten utarbeidet av NUI for Kystverket er dykking en effektiv og relativt kostnadseffektiv måte å fjerne kvikksølvet fra U-864 og omliggende områder, opplyser han.

I NUIs rapport fra 2011 står det at fjerning av kvikkksølvlasten fra U—864 ikke betraktes som en komplisert oppgave for dykkere, og at det anses at bruk av dykkere for å løse denne oppgaven er både mulig og hensiktsmessig. For dette oppdraget vil dykkere måtte operere på dyp fra 140-165 meter. Faren for spredning av forurensning er minimal. Usikkerheten ved bruk av dykkere er ikke relatert til sikkerhet eller resultat, kun til omfang og kompleksitet ved å stabilisere seksjonene i en posisjon som sikrer tilkomst til kjølkassene der kvikksølvbeholdeme er lagret.

Det påpekes også i NOU-rapporten at en dykkeoperasjon inkluderer utstrakt bruk av ROV, og at en dykkeoperasjon kan betraktes som en kombinert operasjon der man har valgt det beste fra begge intervensjonsmetoder for å optimalisere resultatet. Kostnadsmessig er en dykkeoperasjon estimert til ca 160 millioner kroner og legges det inn en stor grad av usikkerhet med hensyn til sikring av vrakdeler og tilkomst til kjøl anses det som at 350 millioner er et øvre estimat.
Saken fortsetter under bildet. 

Frarådet av DNV GL

NUI bistod Kystverket i 2011 med mulighetsstudie på bruk av dykkere, men i 2014 gjennomførte DNV GL en vurdering på bruk av dykkere med tanke på risiko for forurensing inne i dykkerklokke. DNV GL frarådet bruk av dykkere, opplyser Hans-Petter Mortensholm i Kystverket til Skipsrevyen.

– Der står det ingenting om hvorfor de fraråder. DNV GL har teknisk kompetanse på dykkesystemer, men ikke på operasjonell dykking, hevder Rossland overfor Skipsrevyen.

Kystverket har anbefalt tildekking siden dette har den laveste miljørisiko på kort og lang sikt.

– Heving av last er beskrevet gjennom mulighetsstudiet fra fem subsea-selskaper (Oceaneering, Subsea 7, Technip, Swire Seabed og Dof Subsea). Dersom det vedtas å heve last så stiller Kystverket kun funksjonelle krav, og det blir da opp til subsea-entreprenørene om de skal benytte ROV eller dykkere. Sikkerhet til personell er dog viktig, avlutter Mortensholm.