Debatt
Fremtidens drivstoff – for den grønne omstillingen
Fremtidens drivstoff var et av temaene på Haugesundskonferansen i år, og temaet undertegnede holdt innlegg om - med fokus på det nukleære området.
Siden vi lever i en brytningstid der gamle teknologier settes under press og nyelanseres, er det viktig å se på de fundamentale forholdene for å unngå feilinvesteringer. Eksempelvis vil grønn ammoniakk helt sikkert fungere rent teknisk, men problemet er at drivstoffet blir lite tilgjengelig.
Skal man erstatte tungoljen totalt i verden i dag, på cirka 300 millioner tonn i året, vil man måtte trenge omtrent det doble av EUs totale kraftproduksjon for å lage all den grønne ammoniakken som skal til.
Det er selvsagt helt urealistisk. Det interessante er at utslippene fra all skipsfart utgjør kanskje 3 prosent av totale fossile utslipp, slik at dette sier litt om den enorme utfordringen det vil være å nå Paris-målene med 50 prosent reduksjon. Derfor må det tenkes nytt!
Teknologiutvikling i det nukleære området trenger fokus
Kjernekraft har energitettheten som skal til, er ikke avhengig av eksotiske materialer i stor skala og uran/thorium finnes i store mengder i verden. Det er faktisk nok uran i havet til å drive hele menneskeheten i 4 milliarder år. Derfor er teknologiutvikling i det nukleære området viktig å få satt fokus på.
Kjernekraft har dessuten den aller beste EROI (Energi Return On Investment) - det vil si mengden energi man produserer i forhold til mengden energi man har brukt på å produsere denne energien gjennom hele livsløpet. Fornybarenergi ligger på rundt 10, olje- og gass på rundt 30, vannkraft på rundt 40, dagens kjernekraft på rundt 75 mens fremtidens kjernekraft vil ligge på mellom 500 – 4-000, avhengig av reaktordesign.
I dette henseende ble NuProShip I (Nuclear Propulsion for merchant Shipping I) kort presentert. Det er et prosjekt der vi sammen med rederiet Knutsen OAS skal se på hvilken type Generasjon IV-reaktor som kan passe for å drive skipet med kjernekraft. Vi legger opp til Generasjon IV reaktorer fordi disse reaktorene er ekstremt trygge, krever lite direkte styring, er kostnadseffektive, tar lite plass, bruker lite kjernefysiske materiale og gir derfor lite avfall. De beste Generasjon IV reaktorene bruker faktisk 98 prosent mindre avfall der 83 prosent må lagres i 10 år, og resten i 300 år med dagens regelverk.
Tre hovedtyper reaktorer
De tre hovedtypene reaktorer som skal analyseres er flytende bly reaktor, helium gasskjølt reaktor og to til tre forskjellige typer saltsmeltereaktorer.
De skal analyseres gjennom et helt livsløp både for skip og reaktor, hva slags infrastruktur som trengs på land, avfallshåndtering, reguleringer, skipsdesign, opplæring av mannskap, økonomi og mye mer.
Partene i prosjektet, i tillegg til prosjekteier NTNU, er Knutsen OAS, Vard, DNV, Nyhill, Sjøfartsdirektoratet, ENIDH (Portugal) og KTH (Sverige). Prosjektet er forventet å ta to år.
Vil bygge opp et nukleært miljø i Norge
Dette er det initielle konsept- og mulighetsstudiet og de reaktorene som blir ansett for å passe til applikasjonen, vil gå videre inn i det neste prosjektet der vi skal utvikle teknologien før den skal testes i det siste prosjektet. Totalt forventer vi at det vil ta omtrent 10 år.
Vi arbeider allerede med å sikre finansieringen til de neste prosjektene i samarbeid med Universitet i Bergen og en rekke andre aktører. Vi ser for oss ikke bare å gjennomføre det andre prosjektet, men også å få bygget opp et nukleært miljø i Norge som jobber med fremtidens nukleære teknologier.
Det vil ikke bare komme maritim sektor til gode, ettersom teknologien kan brukes til mye; kraftproduksjon til landet, prosessvarme til kraftkrevende industri, hydrogenproduksjon, produksjon av syntetisk drivstoff, ferskvannsproduksjon og oppvarming av bydeler og industrianlegg - også videre.
