Debatt:
Norske ferjerederier - ikke kortsiktig tenkning
I et innlegg som er publisert i flere aviser denne uken ønsker styreleder Marius Strømmen i Norsk Sjøoffisersforbund seg tilbake til gamle dager der lokale ferjerederier hadde evigvarende konsesjoner helt fri for konkurranse. I sin iver etter å svartmale arbeidsgiverne til mange av sine medlemmer, unnlater Strømmen å nevne hva fergerederiene faktisk leverer.
I motsetning til det Strømmen hevder, er det ikke kortsiktig tenkning som preger bransjen. Det er investert stort i verdens mest miljøvennlige ferjeflåte, og eierne av disse rederiene har knapt nok tatt ut utbytte.
Snittalderen på ferjene er på vei nedover fra en topp på over 30 år for bare 6-7 år siden. Denne utviklingen har vært drevet av konkurranse om de beste løsningene. Særlig på de større ferjesambandene er tilbudet til de reisende med utvidede åpningstider og økning i antall avganger et helt annen i dag enn for 10 år siden. Komforten både for reisende og mannskap er hevet betraktelig.
Det har heller aldri vært tryggere å reise med norske innenriksferjer enn nå. De store rederiene har jevnt over fått ned skadestatistikken, og det er få alvorlige ulykker. Dette har rederiene fått til i en periode der produksjonen har økt.
Deler bekymringen
NHO Sjøfart deler Sjøoffisersforbundets bekymring for mannskapsmangel. Mangel på kvalifisert arbeidskraft er i dag en generell utfordring både for rederier og andre sektorer i samfunnet. De siste årene har det særlig vært utfordringer med avvikling av ferietrafikk enkelte steder i Nord-Norge. Vi skjønner at fine statistikker ikke hjelper på humøret til den som står fast i en fergekø midt på sommeren, men når Sjøoffisersforbundet bruker svulstige begreper som "brudd på samfunnskontrakten", må ting settes litt i perspektiv.
De store norske fergerederiene frakter over 20 millioner biler og over 50 millioner passasjerer på ferge og hurtigbåt i løpet av året. På fergene har disse rederiene en regularitet på over 99%. Til sammenligning, er målet på jernbane 90% regularitet, og det uten at jernbaneoperatørene klarer å oppfylle dette.
Siden Strømmen også nevner sykefravær, er det på sin plass å presisere at NHO Sjøfart sine medlemsrederier har lavere sykefravær enn gjennomsnittet i NHO. Også der pøser Sjøoffisersforbundet på med litt for mye svartmaling.
Sjøoffisersforbundets "quick fix" på personellmangel er at rederienes oppdragsgivere skal straffe rederier enda hardere for innstilte avganger. Dette skal altså komme på toppen av et allerede knallhardt bøteregime i fergekontraktene til Statens vegvesen og fylkeskommunene. Det er ingen rederier som tjener på å spekulere i innstilte avganger, enten dette skyldes teknisk svikt eller personellmangel. Mange av kontraktene har allerede en sterk ubalanse i oppdragsgivers favør, der reguleringsmekanismene i kontraktene ikke holder følge med den faktiske kostnadsutviklingen til rederiene.
- Vi har en felles jobb
Det er en selvfølge at fagforeninger slåss med nesten alle midler for at medlemmene skal få bedre vilkår. Det hører heldigvis til unntakene at en fagforening aktivt arbeider for å svekke inntektsgrunnlaget til medlemmenes arbeidsgivere. De fleste skjønner at bedriftenes lønnsevne henger sammen med bedriftenes inntekter og kostnader. Det blir ikke født en eneste ekstra skipsarbeider ved at allerede ubalanserte kontrakter blir enda mer ubalanserte, og det blir heller ikke rom for de lønnsøkningene Sjøoffisersforbundet egentlig ønsker seg.
Vi har en felles en felles jobb med fagforeningene for å gjøre arbeidsplasser til sjøs enda mer attraktive.
Vi kom nesten i mål med Sjøoffisersforbundet med en generell ordning som ville gitt de ansatte mer fritid hjemme. Disse ordningene har stor oppslutning blant Sjøoffisersforbundet sine egne medlemmer, og det har fungert godt i de rederiene som praktiserer dette. Vi får ta diskusjonen videre andre steder enn i media, men det må også forventes at Sjøoffisersforbundet legger til side noen krav som de vet at verken NHO Sjøfart eller andre arbeidsgiverorganisasjoner kan innfri.
