Statsbudsjett for cruise - nei takk!
INNLEGG: I en kommentar 8. oktober omtaler Skipsrevyen neste års statsbudsjett. Skipsrevyen har mye rett i at det trengs mer midler til miljøvennlig skipsfart, både til ferger, hurtigbåter og fornyelse av nærskipsflåten, skriver administrerende direktør i NHO Sjøfart, Frode Sund.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Dette leserinnlegget er skrevet av administrerende direktør i NHO Sjøfart Frode Sund, og er gjengitt i sin helhet.
Vi begynner likevel i feil ende dersom vi skal bruke opp til to milliarder norske støttekroner til landstrømanlegg for cruiseindustrien, slik Skipsrevyen synes å mene.
Gratispassasjerer bør komme sist i køen når staten prioriterer miljøtiltak. De største internasjonale cruiserederiene har driftsmarginer på 15-20 %, og et skatte- og avgiftsregime andre bare kan drømme om. Når de opererer i Norge, betaler de knapt andre avgifter enn de som går tilbake til rederiene selv. Foruten NOx-avgift, betaler cruiserederiene anløpsavgift til havnene og los- og sikkerhetsavgift til Kystverket. Dette er betaling for tjenester rederiene selv nyter godt av, ikke avgifter som samfunnet kan bruke på skoler, sykehus eller miljøtiltak.
Innenriksflåten derimot, betaler CO2-avgift for sine klimautslipp. Fra neste år får også fiskeflåten full CO2-avgift. Til og med batterifergene er ilagt el-avgift. Passasjeren på en elektrisk fjordbåt får også merverdiavgift både på båtbilletten og kaffekoppen som kjøpes om bord. Cruisepassasjeren transporteres og drikker avgiftsfritt i den samme fjorden.
På listen over gode miljøtiltak Skipsrevyen lister opp, skal vi ikke begynne med å subsidiere landstrømanlegg til cruisegigantene. Slike anlegg kan cruiserederiene betale for selv, hvis de vil anløpe norske fjorder. Da blir det mer igjen til de mindre landstrømanleggene og fornying av flåten til rederier som faktisk bidrar med inntekter til statskassen.
