Bygger verdens største vikingskip

-Erfarne båtbyggere fra Bjørkedalen i Volda startet høsten 2016 å bygge det  nye Myklebustskipet slik vi tror at skipet kunne ha sett ut, sier Solveig Midtbø i Stiftelsen Sagastad. Byggingen skjer i ein hall ved fjorden på Nordfjordeid – rett ved der Sagastad skal stå ferdig i 2019, og ca 300 meter fra der skipet ble funnet. Hallen vil bli åpen for publikum på faste tidspunkter i byggeperioden, slik at en kan se at skipet blir til. Når Myklebustskipet blir sjøsatt i 2019, kan vi som de første siden Kong Audbjørn og hans menn for 1.150 år sidan, oppleve å seile på Nordfjorden i Norges mektigste vikingskip, sier Midtbø.

Myklebustskipet

Myklebustskipet ble gravd ut av «Rundehåjen» på gården Myklebust på Nordfjordeid i 1874, flere år før Gokstad (1880) og Oseberg (1904). Myklebustskipet skiller seg fra Oseberg- og Gokstadskipet ved at det ble brent ved gravferden. Skikken med å brenne skipet ved gravferden var typisk for Vestlandet på 700- og 800-talet. Myklebustskipet er både den siste og den største branngraven vi kjenner frå vikingtida.

Kjenner skipets dimensjoner fra gravhaugen

Dimensjonene på Myklebustskipet kjenner vi blant annet gjennom askelaget som ble funnet i gravhaugen, som er 30 meter i tverrmål og fire meter høyt, med en bred vollgrav rundt (vollgraven ble gjenfylt på 1800-tallet), opplyser Solveig Midtbø til Skipsrevyen, da hun viste oss rundt.

Kong Audbjørn

-Det er grunn til å tro at det er Kong Audbjørn av Fjordane som ligg gravlagt i Myklebustskipet, sier Midtbø. Han er omtalt i sagaen, og falt i slaget ved Solskjel på Nordmøre i år 876. Det passer godt med dateringen av funnene i gravhaugen. (Saken fortsetter under bildet.)
 

Lange skipsbyggingstradisjoner

I den vakre bygda Bjørkedal blant høye fjell med snø på toppene og brede grønne volder som faller slakt av nedover mot vannet bor den erfarne båtbyggeren, 82 år gamle, Jacob Helset. Lenge har han ruslet rundt i de mektige skogene for å finne perfekt tilgrodde emner til verdens største vikingskip. Kjølen er det først som blir strukket på skipet. Så blir de første bordgangene satt på og så blir spantene satt inn. Bordgangene overlapper hverandre. Ulikt dersom man bygger med bord som ligger ovenpå hverandre. Da blir spantene satt i først og bordgangene kledt på utsiden av disse etterpå. Myklebustskipet følger imidlertid vikingtidens tradisjonelle byggeskikk. Og Jacob Helset vet hva han gjør. Han har bygget 13 vikingskip med, kjøl og bordganger, spant, mast og årehull. Myklebustskipet skal også utstyres med langårer og skjold. 200 mann kunne være mannskapet ombord på et slikt skip.

Myter

- Det er bare tull at vikingene gikk med ballast, sier Helset. Det var mannskapet som var ballasten. Stein eller jord ville blitt fryktelig vått og tungt, og til slutt slått løs bordgangene i skipet under grov sjø, sier Helset. Han tror også at seilføringen var annerledes og mer sofistikert enn det vi er vant til å tenke oss i dag med bare et råseil. De kunne nok også ha mindre seil som for eksempel et eller flere fokkseil, tror Helset. Mastens plassering er også viktig i vikingskipet. Den kan for eksempel ikke settes midt i skipet. Det er en feil som ofte gjøres når moderne båtbyggere skal bygge kopier av vikingskip. Du kan tenke deg om du setter en pinne midt i en rund tallerken med seil på. Den ville gå til alle veier, sier Helset. Masten må plasseres litt fremfor midten av skipet. Da får seilet retning og vinden får tak så skipet får perfekt fremdrift, sier Helset. Bordgangene tettes med tjærekokt hamp. Dette er noe som gjøres i Bjerkedal.

Skipsdesigneren er 92 år

Myklebustskipet er tegnet av fetteren til Helset, 92 år gamle (!) Saxe Bjørkedal. Skipsdesigneren har også vært aktivt med i byggeprosessen. - Selv om jeg har tegninger å gå etter, så lever skipet også litt sitt eget liv, sier Helset. Det former seg etter størrelser og bord. Det gjelder å jobbe med skipet og ikke mot det. Her kommer erfaringen og de trenede blikk og de øvde hender inn. - Jeg er så imponert over hva disse gutta har fått til at jeg nesten blir rørt hver gang jeg skal snakke om det, sier Solveig Midtbø. Turistene valfarter allerede til Sagastad for å få et glimt av skipet.

Slepte skipene over land

Bjerkedal har lange tradisjoner for båtbygging. Det har vært bygget båter her siden vikingetiden. Så kan man lure på hvorfor de la et verft så langt unna sjøen, men båtene har vært fraktet på vannet slept over eidene på land  før de nådde sjøen.De gamle slepeveien over eidene er nå ryddet så en kan få et inntrykk av hvor de slepte båtene over land. Kanskje var det fordi de ville ha det fredelig og mest mulig beskyttet at de la skipsbyggingen såvidt langt unna kysten, sier Helseth. (Saken fortsetter under bildet.)

Megin hufur

-Noe av de geniale seilegenskapene fikk vikingskipene fra de to meget store og solide bordgangene på hver sin side av skipet omtrent i høyde med vannlinjen, sier Tøger Lien. Han er en av initiativtakerne til hele prosjektet. Det startet egentlig med at departementet var på besøk i forbindelse med at man ønsket å få tilbake noen av oldsakene som er funnet i Nordfjordeid for utstillingsformål. Dette ble avvist med at det er Universitetsmuseene som har fått ansvaret for oldsakene. Samtidig ble det understreket at man ville se positivt på initiativet om å få til ulike tiltak som kunne bidra til å formidle tradisjonsrik kultur og historie lokalt. Ideen om å bygge vikingskipet var født. Privatpersoner og lokalt næringsliv har gått inn med tusener av dugnadstimer og garantert for millionlån for å få prosjektet til. Ment tilbake til de to store bordgangene. Bordgangene bærer navnet “megin hufur“ på Island den dag i dag. Begrepet er avledet av mega (stor) hufur (fjøl/bord) og fungerer nærmest som to tilleggskjøler som i en katamaran. Når skipet krenget over og seilene fylte seg kom disse ekstrakjølene virkelig til sin rett og førte til at skipet nærmest kunne plane. På engelsk heter de to bordgangene “Second keel”