Byer og fjorder med felles krav til cruisenæringen

– Vi har sterk tro på at disse kravene vil gi lavere utslipp i og rundt våre havner og bidra til renere luft fra en mer miljøvennlig cruisenæring, sier Raymond Johansen (A), byrådsleder i Oslo.

I dag møtes ordførere og kommunalråder fra Norges største cruisedestinasjoner i Oslo for å markere enighet om 14 konkrete tiltak for en mer miljøvennlig cruisenæring. Disse tiltakene vil bidra til å gi bedre luft til innbyggerne i de store byene, samt redusere lokale miljøskader og cruisenæringens klimafotavtrykk.

Raymond Johansen mener at de nye kravene Sjøfartsdirektoratet har nedsatt for verdensarvfjordene også må gjelde for byene. 
- For at klimautslippene skal gå ned må vi alle gjøre vårt, og vi må gjøre det vi kan sammen. Derfor er jeg glad for at vi har lyktes med å etablere et bredt samarbeid om felles miljøpolitikk og grønne krav på tvers av cruisehavnene, sier Johansen.

Vil ha like miljøkrav i alle havner

Oslo er ikke en stor cruisedestinasjon, verken målt i ankomster eller i utslipp, men er den største kommunen og den største byen.

- Like miljøkrav i alle havner er lettere for cruisenæringen å forholde seg til. Investeringene næringen må foreta, kan brukes mer og blir billigere. Felles miljøkrav er derfor også god næringspolitikk. Nå vil vi ta det norske samarbeidet videre til internasjonale havner i våre nærområder, sier Kjetil Lund, byråd for næring og eierskap i Oslo.

Viktig for fjorder og byer

Byenes støtte til felles krav er også viktig for store cruisedestinasjoner som Stranda, Eidfjord og Aurland. Det betyr at skipene ikke kan sette kurs til havner med lavere miljøkrav.

- Cruise er viktig for næring og verdiskaping hjå oss, og me gler oss over å dela vår fantastiske natur med gjester frå heile verda. Men skal cruise være ei viktig næring òg i framtida, må utviklinga vera framtidsretta. Strengare, nasjonale utsleppskrav og elektrifiserte hamner vil vera avgjerande. Me kastar loss og set kursen mot ei utvikling som kjem lokalsamfunnet og cruisenæringa til gode, sier Noralv Distad, ordfører i Aurland.

Stavanger kommune har vedtatt å redusere utslippene av klimagasser med 80 prosent fram mot 2030 og peker på at en mer miljøvennlig cruisenæring er viktig i arbeidet med å nå klimamålene.

- Cruisenæringen gir verdiskaping og arbeidsplasser. Samtidig er det åpenbart at vi må stille krav til miljøtiltak for å få ned utslippene. Når havnene samarbeider om en felles tiltaksplan, har vi langt større muligheter for å få til en endring, sier ordfører Christine Sagen Helgø.

-Som Nord-Europas største cruisehavn har vi et særskilt ansvar for å bidra til en bærekraftig cruisenæring, sier Julie Andersland, byråd for klima, kultur og næring i Bergen.

- Klimautfordringene er massive, sier ordfører Harald Furre i Kristiansand. Ved å stå samlet kan vi tvinge frem et raskere grønt skifte i cruise- og skipstrafikken. Det er jeg stolt av at vi nå er en del av. Og jeg har tro på at det vil påvirke en en raskere omstilling også internasjonalt. Samtidig vil vi fortsette å jobbe med videreutvikling av landstrømanlegg og andre gode tiltak lokalt. Både for ferge, cruise og annen maritim næringsvirksomhet, sier Harald Furre, ordfører i Kristiansand.

Årlig reiser rundt 26 millioner mennesker på cruise. I norske farvann utgjør det utslipp på omtrent 1 million tonn CO2 årlig, eller rundt 7-13 % av CO2-utslipp fra norsk maritim aktivitet.

Oslo Havn som nullutslippshavn

Oslos byråd har nylig lagt frem en svært ambisiøs handlingsplan for å gjøre Oslo havn til en nullutslippshavn. Den er unik i sitt slag, fordi den peker på helt konkrete tiltak for å nå de miljømålene som er satt. For første gang innlemmes også sjøfarten i klimaregnskapet.

- Alle skip som anløper Oslo havn skal på sikt benytte nullutslippsteknologi. Aktører i  Oslo Havn må ha et bevisst forhold til utslippskutt. Planen krever vilje og handlekraft fra alle involverte, sier Kjetil Lund.

Cruisehavner som stiller seg bak de 14 felles tiltakene:

Oslo, Bergen, Ålesund, Stavanger, Kristiansand, Trondheim, Stranda (Geiranger og Hellesylt), Eidfjord, Aurland (Flåm), Molde, Rauma, Tromsø og Nordkapp. 

Dette er de enige om:

1. Krav til at alle cruiseskip med operasjon i norske fjorder, sårbare områder i norske farvann eller norske cruisehavner må operere i tråd kravene for utslipp av NO_X og SO_X, slik beskrevet i ny forskrift fra Sjøfartsdirektoratet for verdensarvfjordene, med trolig ikrafttredelse fra 1. mars 2019.
2. Felles krav til bruk av landstrøm for cruiseskip, for alle norske cruisedestinasjoner, med virkning fra 2025.
3. Felles krav til utslippsfri drift av cruiseskip, inkludert inn- og utseiling til alle norske cruisedestinasjoner, så snart dette teknisk lar seg gjennomføre. Det tas sike på å tidfeste kravet til utslippsfri drift ved revisjon av erklæringen i 2021.
4. Fra 2021 prioritere anløpende cruiseskip som kan dokumentere bruk av klima- og miljøtiltak, gjennom dokumentasjon av eksempelvis EEDI og EEOI, ved tildeling av anløpstidspunkt og kaiplass.
5. Legge opp til at landstrømanleggene skal ha standardiserte grensesnitt for til- og frakopling, slik at anløpende cruiseskip kan benytte samme type utstyr i alle norske cruisehavner.
6. Arbeide sammen for en årlig trinnvis økning av statlige farledsgebyrer, for anløpende cruiseskip som ikke tar i bruk landstrøm, i havner der landstrøm er tilgjengelig.
7. Årlig trinnvis økning av kommunale havneavgifter for anløpende cruiseskip som ikke tar i bruk landstrøm, i havner der landstrøm er tilgjengelig.
8. Utrede flerbruksmuligheter ved etablering landstrømanlegg for cruiseskip, for å øke utnyttelsesgraden og redusere kostnadene for landstrømanlegg
9. Utrede mulighetene for å dekke cruiseskipenes oppvarmingsbehov ved kai.
10. Kreve nullutslippsløsninger i all cruiserelatert busstransport fra og med 2022.
11. Kreve nullutslippsløsninger i all transport av varer, avfallsbehandling, vedlikehold og andre tjenester relatert til cruiseskipets anløp fra og med 2022.
12. Arbeide for at ny lov kan gi hjemmel for å innføre begrensninger på maksimalt antall cruisepassasjerer per dag, samt maksimalt antall cruiseanløp per dag.
13. Vurdere om det finnes alternative, og mer egnede, kai arealer til cruisevirksomhet med utgangspunkt i miljø, sikkerhet og passasjervolum.
14. Arbeide sammen for at Enova i større grad prioriterer midler til maritim næring for å stimulere til raskere utbygging av landstrøm i cruisehavner.