Fra Hurtigbåtkonferansen 2023.

– Vi går inn i hurtigbåtens nye tidsalder

I midten av oktober inviterer Hurtigbåtforbundet til sin årlige Hurtigbåtkonferanse i Bergen. Der blir det blant annet debatt om «Fremtidens Hurtigbåt».

Publisert

– Det hele starter kl. 13 torsdag 17. oktober med introduksjon av Fylkesordfører Jon Askeland. Og selv om han er over snittet ivrig og interessert i Fremtidens Hurtigbåt, så vil vi tro han benytter anledningen til å ønske salen velkommen til Vestland og Bergen, uttaler daglig leder Bjarne Rygg i Hurtigbåtforbundet i en pressemelding.

– Det er velkjent hvor Askeland står i forhold til klimariktige kollektivløsninger på sjø, så publikum vil nok få oppleve en brennende engasjert Fylkesordfører innlede på tema, vel vitende om at der sitter representanter fra Miljødirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Samferdselsdepartementet og Stortinget i salen, legger han til. 

Detaljene i programmet er nå satt for årets konferanse, og forbundet er svært fornøyde med å kunne presentere en så sterk samling av foredragsholdere. 

– Vi har sett opp et program med dagsaktuelle tema for både land og sjø og vi ser at responsen er god. Hele første dag er satt av til fokus på Fremtidens Hurtigbåt, og i samarbeid med prosjektleder Ragnhild Ødegård og hennes team har vi funnet en spennende og balansert sammensetning, mener Rygg.

Fremtidens Hurtigbåt er et samarbeidsprosjekt mellom fire fylkeskommuner. Det startet med en designkonkurranse i 2021 og som skulle sluttføres i 2023. Løp 1 og løp 2 dro seg videre til 2024 og opprinnelig plan var at dette skulle lede frem til bygging av noen piloter. 

– På våren i 2024 var konkurransen avgjort. Flere vinnere ble kåret, men så opplevdes det likevel slik at videre fremdrift stoppet opp, eller? «Alle» i hurtigbåtsektoren har på en eller annen måte interesse i utviklingsprosjektet og mange flere har fulgt spent med fra sidelinjen, sier Rygg. 

Han spør om Fylkeskommunene skal bygge noe av dette? 

Bjarne Rygg (til venstre) sammen med daværende Sjøfartsdirektør, Knut Arild Hareide.

– Vi ser at den økonomiske realiteten i fylkeskommunene fører til at prosjektene skrinlegges. Politikerne ønsker store grønne skritt, men i praksis blir det mye frem og tilbake. Man vil gjerne ha den absolutte løsning, men høy risiko og høy prislapp setter en effektiv stopper, sier Rygg. 

På revidert statsbudsjett ble det tildelt 50 friske millioner til prosjektet. 

– Mange vil vel hevde at dette egentlig ikke gir noen progresjon, såfremt om det følges opp med nye tilleggsbevilgninger i det kommende statsbudsjett, spør han. 

Ada Jacobsen, CEO i Maritime CleanTech, representerer et av verdens mest komplette maritime kommersielle hub. Ut av det blå kommer grønt og det ved å bruke den norske maritime kompetansen, og som et springbrett for å utvikle energieffektive og bærekraftige teknologier i samarbeid med forbundets partnere. 

Bemanning og digital sikkerhet

Andre konferansedag skal i hovedsak handle om bemanningsutfordringene og digital sikkerhet. Det hele åpnes med en sterk og reell virkelighetsbeskrivelse om hvordan utvikling og nyere krav har forsterket operatørenes vanskeligheter med å innfri oppdragsgivers og samfunnets forventninger. 

– Pålitelighet og god regularitet er den største selvfølge, men når spillereglene stadig endres, så blir det blytungt. Det er velkjent at maritim bransje sliter med tilgang på sjøfolk og at rekrutteringen er kritisk lav. For tiden er det betydelig negativ tilvekst, og næringen opplever en uforutsigbarhet i bemanningsvurderingene, forteller Rygg.

Det har i den senere tiden vært mange omstridde bemanningsvedtak som har engasjert og opptatt alle parter. 

– Vi er flere som mener at mye av dette er unødvendige kamper og feil ressursbruk. Sjøfartsdirektoratet flagger for tiden med 4 måneders behandlingstid. Tidenes lengste! Hvorfor skjer dette i en tid da vi har de beste løsninger på kommunikasjon, digital dokumenthåndtering og hyperrask elektronisk formidling, spør Rygg.

Innen temaet sikkerhet spør man hva som skjer om noen utenfra kommer seg inn i systemer og server, og henter ut informasjon? Eller sågar setter maskiner og prosesser ut av drift? 

- For fartøy kan det verste være at fremmede tar kontroll over navigasjonsutstyr, styring eller fremdriftssystem. I nordlige områder er en vanlig trussel at GPS-signalet jammes. Hva kan vi om dette og hva skal vi være på vakt for? Det finnes mange mulige konsekvenser og forebyggende tiltak er derfor nødvendig. Dette er like aktuelt på sjø som for landbaserte virksomheter, sier Rygg.

På tema sikkerhet deltar blant annet Kystdirektør Einar Vik Arset, Lars Benjamin Vold (Norma Cyber) og Jørgen Dyrhaug (Nasjonal Sikkerhetsmyndighet).

Fra Nærings- og Fiskeridepartementet kommer Statssekretær Even Tronstad Sagebakken.

Programmet avsluttes med innlegg av Per Erik Olsen, Konserndirektør Teknisk maritim drift i Color Line. 

  • - Fyll avansert biodrivstoff direkte på tanken! Dette som et klimanøytralt og miljøvennlig alternativ mens vi avventer de formålstjenlige og absolutte null-løsninger. For Verdensarvfjordene er det vedtatt nullutslippskrav for fartøy under 10.000 bruttotonn. Men alternativt så er biogassløsning likestilt med nullutslippskravet. Color Line operer ikke i verdensarven, men har en fremtidsrettet og god strategi på å være best mulig på klima og miljø. De tanker opp flere av sine skip med 100 prosent avansert biodiesel. Det er like klimanøytralt som biogass og er en god mellomløsning. Det kan stimuleres til mye større anvendelse, hvilket vil gi god reduksjonseffekt for vår bransje, avslutter Rygg.

Les mer om konferansen her