Studenter ved Høgskolen i Ålesund kjører hurtigbåt på den Virtuelle Sjøveien.

Den Virtuelle Sjøveien

Avansert simulatortrening av navigatører og loser krever gode geografiske databaser. Høgskolen i Ålesund vil bygge hele Norskekysten med tilhørende offshorefelt.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Avanserte simulatorer er i dag en selvfølge innen maritim utdanning og kursvirksomhet. Mange tar det imidlertid for gitt at man kan bruke simulatorer for å lage spill hvor som helst og med hvilke skipstype man måtte ønske. Verden er imidlertid ikke fullt så enkel. I bunnen må det alltid ligge gode matematiske modeller og naturtro geografiske databaser. Denne modellen danner grunnlaget for det man visuelt ser fra broen, samt at den er grunnlag for simulerte data på radar, ECDIS, AIS, ekkolodd, etc.
Frem til i dag har simulatortreningen i hovedsak vært begrenset til noen få geografiske områder levert av simulatorprodusentene. På den måten har man bl.a. fått god trening å seile den Engelske Kanal. Krevende seilas på Norskekysten har i svært liten grad vært mulig å trene på siden det ikke har eksistert treningsområder for større områder. På bakgrunn av dette startet Høgskolen i Ålesund (HiÅ) for 4-5 år siden et ambisiøst prosjekt hvor målet var å bygge hele norskekysten, inkludert offshore-feltene og Svalbard.
For at datamaskinene skal ha mulighet å behandle de store datamengdene i sanntids simulering kreves det at områdene begrenses til en utstrekning på ca. 100 nm hver. Da det kreves en relativt høy og spesialisert kompetanse for å utvikle denne type simulatorinfrastruktur gikk arbeidet relativt tregt i starten. Nå arbeider to personer fast med utviklingen, og fremdriften går mer på skinner og bortimot en tredjedel av kysten er dekket. Fremdriften vil avhenge noe av finansieringen, men det legges opp til å ha dekket hele kysten innen tre år.
Når først de geografiske områdene er laget vil man lett kunne bruke simulatorene til langt flere oppgaver enn konvensjonell navigasjonstrening. Man vil raskt kunne rekonstruere hendelser, utprøve nye leder, teste beredskap, regional utsjekk av hurtigbåtnavigatører – ja, det er nesten bare fantasien som begrenser.
I tillegg vil den Virtuelle Sjøveien åpne muligheter for en lang rekke nautiske FoU-oppgaver. Kystverket har spesielt vært interessert i dette for å prøve ut nye farleder og merkesystem, samt at de ser på mulighetene for å bruke simulator inn mot losopplæring og farledsbeis. Dette er for øvrig også elementer som trolig vil bli gjenspeilet i den nye lospliktforskriften som ventes i 2010. I tillegg til Kystverket har Sjøkrigsskolen med sine krevende treningsbehov vært en svært viktig samarbeidspartner i spleiselaget for å få realisert den Virtuelle Sjøveien.
Når HiÅ startet prosjektet var det et ledd i oppbyggingen av hurtigbåtsimulator og treningsopplegg knyttet til simulatorbasert trening av hurtigbåtmannskaper. I ettertid har den Virtuelle Sjøveien også gjort det mulig for skolen å bidra i en lang rekke FoU prosjekt. Her kan nevnes utredningsarbeid for nye farleder utenfor Nord-Norge og Vestlandet, nedbygging av Frigg-feltet, konsekvensutredning for offshore vindmøllefelt, rekonstruksjon av Rocknes-forliset, etc.
Det har tidligere vært skuffende at utdanningsdepartementet ikke har villet bidra i denne utviklingen slik at databasene kunne fritt deles blant alle norske skoler – noe som kunne være et betydelig løft av norsk navigasjonstrening. I høst åpnet imidlertid næringsdepartementet for å bruke 700.000 kroner av ”stø-kurs midlene” for å sikre finansieringen av arbeidet ett år fremover. Dette var svært gledelig og man kan bare håpe at man vil kunne få fortsatt støtte slik at prosjektet kan ferdigstilles og distribueres til alle skolene.