Mange vil ha skipstunnel

I en omfattende undersøkelse foretatt av tre nautikkstudenter ved Høgskolen i Ålesund nylig, kom det frem en svært stor interesse for Stad Skipstunnel – ikke bare fra nyttetrafikken, men også i høyeste grad blant lystbåtflåten. Selv om det faktisk ligger i mandatet til kost/nytte-utredninger å vektlegge også slike rekreasjonspregede verdier, er det i liten grad hensyntatt i samferdselsprosjekt som Stad Skipstunnel.

Det var på dette grunnlaget studentene startet sitt arbeid for å forsøke å kvantifisere interessen blant lysbåtfolket. Studentene hadde selv lystbåterfaring fra området og var vell vitende om havstykkets begrensninger som setter en effektiv stopper for gjennomgående rekreasjonstrafikk mellom Vestlandet og resten av kysten nordover. Tatt i betraktning at fjordlandskapet like nord og syd for Stad er et av verdens mest attraktive områder for større passasjerskip, så er det en naturlig og logisk antagelse at også mindre båter vil oppsøke området for rekreasjon.

Studentene gikk bredt ut med en spørreundersøkelse som ikke bare dekket Vestlandet, men også andre deler av landet. I tillegg ble regionale småbåtforeninger og marinaer kontaktet. Totalt kom det inn 974 svar på undersøkelsen, hvorav litt over halvparten kom fra Vestlandet og Møre. Av respondentene var det også vel halvparten som tidligere hadde krysset Stad med lystbåt – noe som skulle borge for kvalifiserte svar på undersøkelsen. Av de som ikke hadde krysset Stad var det 364 som svarte at de ikke eller kanskje ikke ville krysse Stad uten tunnel. I svarene kom det videre frem at 413 hadde opplevd å ligge værfast like sør- eller like nordom Stad, samt at de aller fleste betraktet det som en stor utfordring å krysse Stadhavet uten tunnel.

Respondentene svarte også på i hvilke vindstyrker de var villige til å gi seg i kast med Stadhavet. Når man sammenlignet dette med statistiske vinddata, viste det seg at det årlig var 289 dager hvor vinden var over den gjennomsnittlige maksgrensen. På en skala fra 1 til 7 svarte hele 569 at det var veldig ønskelig (7) at tunellen ble realisert (hhv. 84 og 56 respondenter svarte 6 og 5, og gjennomsnitt av alle svar var på 6.28 på skalaen).

I undersøkelsen kom det frem at småbåtfolket hadde sterke ønsker om å besøke attraksjoner som fjordene og fugleøya Runde, så vel som byene og kystkultursenter mellom Bergen og Molde. I tillegg var det et overveldende flertall av respondentene som betraktet Stad Skipstunnel som en attraksjon i seg selv – noe som skulle borge for utviklingsmuligheter for turisttrafikk. I undersøkelsen kom det også frem at mindre passasjerskip ville kunne operere på hele Vestlandet og Møre med et lavere fartssertifikat enn hva som er tilfelle i dag, hvor båtene må ha sertifikat for ”Liten Kystfart” for å krysse Stad. I praksis medfører dette både billigere båter, større operasjonsområde og enklere operasjon.

Problemer med å “treffe hullet”?

I lys av at det fra ansvarlig departement var uttalt at det kunne bli problemer med å ”treffe hullet”, undersøkte studentene også dette gjennom spørreundersøkelse (også til nyttetrafikken) og ved egne forsøk i skipsmanøversimulatoren ved Høgskolen.

Konklusjon fra spørreundersøkelsen og simulatorkjøringene viste at innseilingen ikke kan betraktes som noe problem, nesten uansett værforhold. I samarbeid med Kystverket kom dessuten studentgruppen opp med forslag til merking som skulle gjøre den nye leden lett å seile både i lys og mørke.

Hvor er Sjøforsvaret?

Under 2. Verdenskrig hadde ikke tyskerne vært lenge i landet før det var utarbeidet konkrete planer for en skipstunell gjennom Stadlandet. Grunnen var av åpenbar strategisk karakter for den tyske krigsmarine.

I lys av tyskernes raske innsikt kan man kanskje undres over hvorfor det norske Sjøforsvaret ikke har tonet flagg i dagens debatt. Ser man på restruktureringen av Sjøforsvaret, hvor det satses på raske og lette båter som alle har base i Bergen, kan man saktens dvele ved utfordringene det vil være å seile de ca. 900 nautiske milene til Finnmark.

Ved en skipstunell ville man i hvert fall ikke risikere å ligge landfast i Måløy ved en eventuell krise i nordområdene. Som en digresjon kan det kanskje nevnes at hver av de nye karbonfiberbåtene (Skjold-klassen), koster i størrelsesorden det samme som skipstunellen vil koste. Dette er også åpenbare utfordringer for flåten av mindre fartøy som i de senere år er bygget for indre kystvakt og oljeberedskap.