Leder: Heng ham, ikke vent til jeg kommer
Dette har vært næringens store snakkis de siste ukene. Skipsreder Jacob Stolt-Nielsen satte fart på diskusjonen med et innlegg i DN for en tid tilbake.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
“Alle” kom på banen. Ikke med løsningsorienterte forslag om tilfangetatte sjøfolk og kaprede skip, – nei for all del. Men med sterke meninger om piratenes menneskeverd og deres rettigheter. De uskyldige sjøfolkenes skjebner og menneskeverd ble knapt debattert.
Frem fra glemselen hentet medianorge gamle venner som endelig kom på skjermen igjen: Ikke for å løse piratproblematikken, men for å utgyte seg om skipsredere i skatteparadis. Artige poenger smalt i studioveggene, men med liten relevans til den organiserte kriminelle virksomheten off Afrikas Horn hvor rundt tusen uskyldige sjøfolk holdes fanget under forferdelige forhold. Også lederen i Norsk Sjømannsforbund hisset seg opp, kom i media – og talte om piratenes menneskeverd.
Akk ja, sjøfartsnasjonen Norge er ikke hva den engang var.
Jeg spør dere norske sjøfolk:
– Hvis dere ble kidnappet av organiserte kriminelle bander, satt i usselt fangenskap på ubestemt tid og fryktet for livet, hvem sitt menneskeverd skal vi andre sette høyest?
Jeg kan spørre din kone, dine barn og din arbeidsgiver om det samme.
Jeg kan spørre meg selv, og gi følgende svar:
– Hver eneste kidnappede sjømann er et hardt arbeidende individ med følelser og lengsler. Han representerer en samfunnsnyttig og fredelig seilas til havs, og har krav på beskyttelse. Det kan ikke være slik at straks ute av havn så virker ikke samfunnets ordensmakter, at anarki og vilkårlighet råder.
Truer noen et menneske på livet, må vi ta et valg om hvem vi ønsker å beskytte. Denne prioriteringen gjøres daglig av politi, påtalemyndighet og rettsvesen i forhold til annen kriminalitet. Verre bør det ikke være. Det internasjonale samfunn kan forankre vedtak i overnasjonale fora som hjemler skarp jakt på pirater, akkurat som norske lovgivere kan hjemle jakt på norske kriminelle.
Vi mener at det er verdenssamfunnets plikt å beskytte fredelige seilende. Alternativet er, som nevnt, anarki slik som i dag. Anarki er lovløshet, og i dette tilfellet uten respekt for menneskelige lidelser.
Selvsagt ligger den varige løsningen på denne kriminaliteten på land. Men med den takt det tar å få politiske verktøy på plass på landsiden i Afrika, vil nye tusener av uskyldige havne i de kriminelle banders klør før noe effektivt skjer.
Og, tragisk nok, på grunn av denne unnvikenhet har vi satt oss sjakkmatt. Det blir stadig mer umulig å aksjonere mot piratene nettopp fordi de ukentlig fanger flere uskyldige som de kan foreta represalier mot.
Mens fregattbesetningene fyller opp piratenes vannflasker og peker ut retningen mot land (kanskje “god reklame” i Vesten?), gapskratter piratsjefene på land over vårt syn på menneskeverd.
– Å jøye, for en naivitet!
Det det skorter på er vilje fra den siviliserte delen av verdenssamfunnet. Dessverre for de kidnappede så er storparten av verdens sjømenn i dag fra u-land langt unna Europa og USA. Tenk om det satt tusen norske menn, for ikke å snakke om kvinner, fanget i Somalia – stakkers Jens Stoltenberg og Grete Faremo da – for da måtte pipen ha fått en helt annen lyd.
Devisen nå er
Heng ham ikke,
vent til jeg kommer
..... med pengesekken
– og apropos unnlatelsessynder:
Hvem gjorde egentlig hva for sjøfolkene i Det internasjonale sjømannsåret 2010?
Vi bare spør....