Vi presenterer skipene i Hurtigruten – del 7

M/S ”Nordkapp”
I april 1994 var tiden blitt moden for enda et skritt i Hurtigrutas utvikling. OVDS kontraherte et nytt skip i Norge. Ved Kværner Kleven i Ulsteinvik, Møre og Romsdal. Dette skipet ble senere fulgt opp av ytterligere et skip ved samme skipsverft. Rederiet ønsket et skip i samme klasse som ”Richard With”. Verftet hentet inn ekspertise fra Kværner Masa Yards i Finland som hadde omfattende erfaring med cruiseskipbygging. Skroglinjer, stabilitet og manøvreringsegenskaper ble forbedret.
Kleven-skipene ble på mange måter nye konstruksjoner til tross for den ytre likheten med ”Richard With”. Det nye skipet var tiltenkt navnet ”Nordkapp”, et helt nytt navn i Hurtigruta. Den 19. januar 1996 gikk skipet teknisk prøvetur. Den offisielle dåpsseremonien fant sted 23. mars i Ulsteinvik, da Dronning Sonja ga skipet navnet ”Nordkapp”. Samme dag ble også hurtigruteskipet ”Polarlys” døpt ved naboverftet Ulstein Verft.
”Nordkapp”s to første kapteiner var Edgar Solstad og Arvid Hansen. Samme dag avsluttet gamle ”Nordnorge” fra 1964 sin siste rundtur i Hurtigruta. Etter påskecruise Bergen-Shetland, var nyskipet den 2. april klar for sin første tur i Hurtigruta fra Frieleneskaien i Bergen.
”Nordkapp” ble et kostbart skip. Byggesummen ble over 500 millioner kroner. En del av årsaken til dette var nye sikkerhetskrav, fremskyndet av ”Estonia”-tragedien. Arkitekt Arne Johansen har hatt ansvaret for den arkitektoniske utformingen. Dette gjelder både passasjerarealene med møbler og tekstiler, samt den ytre styling av overbygget.
Harstadkunstneren Karl Erik Harr har hatt eneansvaret for utsmykningene om bord i M/S ”Nordkapp”. Et naturlig motivvalg i resepsjonen er det storslagne Nordkapp-platået. Videre oppe på fjerde dekk møter vi et større trippelmaleri. Her er nordlandsjekta hovedmotiv mens nordlandsbåter på Lofothavet og Bergen by er sidemotiver. I kafeteriaen henger en rekke mindre maleri hvor nordnorske sagn- og eventyrskikkelser trer frem, så som draugen og marmælen. I panoramasalongen på øverste dekk finner vi nok et stort maleri. Her kommer vi inn i Helgelands sagnverden og natur. Torghatten, nykene og de sju søstre er på plass, og kanskje også Lekamøya – den åttende av døtrene til Suliskongen, hun som Vågakallen så gjerne ville ha. I trappeoppgangene henger ramsalte malerier av eldre hurtigruter, og på lugarene finner vi grafiske blad med samme motivkrets som maleriene. Forut på fjerde dekk finner vi en del eldre kunst, blant annet ”Stamsund” av Axel Revold (1887-1962). Bildet viser fiskeflåten som går ut.
I det ytre er ”Nordkapp” på flere måter forskjellig fra Stralsund-skipene. I akterskipet er spisesalen trukket helt ut over hekken med åpent areal på dekkene ovenfor. Den store panoramasalongen på øverste dekk har fått utoverskrådde vinduer i front og vindusflatene i fellesrommene er gjort større. Skorsteinen har også fått en annen, mer avrundet og penere utforming. M/S ”Nordkapp” har gjennom årene opparbeidet seg et spesielt renommé på grunn av skipets særpregete og flotte innredning – og atmosfæren som skapes av sjøfolkene om bord.
Noen fakta
Bygd 1996 ved Kleven Verft A/S, Ulsteinvik. Antall passasjerer: 691, antall køyer: 464. Bilplasser: 50. Bruttotonn: 11.386. Lengde: 123,3 m. Bredde: 19,50 m. Dypgående: 4,70 m.
Kjøl/frys: 890 kubikkmeter. Sideportsystem med palleheis/bilheis for lasting/lossing. Hovedmaskineri: 2. Stk. MaK 4-takt 6 sylindrete dieselmotorer, type 6M 552 C, hver på 6114 bhk, til sammen 12.228 bhk, driver hver sin vripropell. Skipet har 2 stk. sidethrustere foran og 2 stk. sidethrustere bak. Fart, maks: 18-20 knop. Servicefart: 15 knop. Skipet har også et aktivt stabilisatoranlegg for reduksjon av slingring i sjøen.
Tekst: Øystein Rysst
Foto: Trond G. Johnsen
Kilder: Boka ”Hurtigruten, sjøveien mot nord” av Dag Bakka jr., 2003, samt egne innsamlede opplysninger.