Vi presenterer skipene i Hurtigruten – del 4

M/S ”Kong Harald”
Stortinget vedtok i 1990 å stille 1875 mill. kroner til rådighet for omstilling av Hurtigruta til kommersiell drift. Da kunne hurtigruteselskapene gå i gang med å prosjektere sine nye skip. På grunnlag av ”Midnatsol”-serien fra først på 1980-tallet og nye spesifikasjoner, utarbeidet Skipskonsulent A/S i Bergen et prosjekt som så ble sendt ut til 30 byggeverksteder over hele verden.
Kjente skipsverft sendte inn sine konstruksjonsforslag og anbud, og rederiene valgte ut seks gode konsept som de ønsket å vurdere videre. Til slutt ble konstruksjonen til Meyer Werft i Papenburg, Tyskland, en av verdens ledende cruiseskipsbyggere, foretrukket. Blant annet fordi hele 212 av de 230 lugarene var plassert utvendig.
Men hvor skulle skipene bygges? I mai 1991 kunne TFDS og OVDS underskrive byggekontrakt for hvert sitt skip med tyske Volkswerft i Stralsund. Dette verftet ga billigste anbud etter at omstillingsmidler til den tidligere øst-tyske verftsindustrien på 70 millioner per skip, var tatt med i kalkulasjonene. Prisen på hvert skip ble 320 mill. kroner, det dobbelte av hva ”Midnatsol”-klassen kostet.
Den 28. november 1992 gikk den nye hurtigrutegenerasjonens første skip på vannet i Stralsund. Overleveringen til TFDS ble nesten to måneder forsinket. Dåpen fant sted ved overleveringen 25. juni 1993 og Hjørdis Opseth, kona til daværende samferdselsminister Kjell Opseth, ga det nye skipet navnet ”Kong Harald”.
Dette var et tradisjonsrikt Nordenfjeldske-navn, et navn som var blitt annonsert under kongeparets reise i Nord-Norge sommeren 1992. Den første D/S ”Kong Harald” bygd i 1890, begynte å gå i Hurtigruta i 1919 og gikk i 31 år frem til 1950.
Da Hurtigrutas 100-års jubileum ble feiret, var nye ”Kong Harald” høydepunktet. Skipet gikk nemlig direkte til Trondheim der det hele startet 2. juli 1893. Kaptein på nyskuta var Halvor Vinje, opprinnelig fra Øksnes i Vesterålen.
Men et nytt skip betinger også at et annet går ut. Denne gang måtte gamle ”Polarlys” fra 1952 vike for nytt blod. ”Kong Harald” gikk sin første tur i Hurtigruta fra Bergen 6. juli 1993, etter visningstur langs kysten fra Trondheim til Bergen.
M/S ”Kong Harald” ble prototypen på til sammen tre skip fra Volkswerft og senere tre skip fra norske verft til TFDS og OVDS i årene fra 1993 til 1997. Skipet innledet en skipstype for fremtiden på en helt annen måte enn ”Midnatsol”-serien fra 1982/83 var.
Nyskipene var fullblods cruiseskip, bygd til høye internasjonale krav og samtidig skreddersydd til hurtigrutedrift langs norskekysten. Særlig imponerende var de store utsiktssalongene på øvre dekk som ga de reisende nærkontakt med naturen langs leia. Interiøret var utformet av arkitekt Finn Falkum Hansen fra H.G. Finne og Co i Oslo. Fargevalg og interiør bærer preg av det kongelige. Vi finner kroner og liljer diskret plassert i tekstiler og dekor.
Som seg hør og bør er de offisielle fotografiene av kongeparet sentralt plassert om bord. På bildet bærer H.M. Kong Harald admiralsuniform. På samme måte som alle skip i Den norske marine, har alle skip i Hurtigruteflåten portretter av kongeparet. Også andre kjente nordmenn har satt sitt preg på skipet; baren er oppkalt etter Fridtjof Nansen og kafeen har fått navn etter Roald Amundsen. I alt 24 kunstnere har bidratt med om lag 80 kunstverk. Et fellestrekk er at naturen er utgangspunkt i de fleste motivene. Hovedverket på 4. dekk er marmorskulpturen ”Isdronnigen” av Knut Steen. I vitriner på hver side av skulpturen er det marmorsøyler med nordlysmotiv og blinkende stjerner mellom. I salongen forut på samme dekk finner vi tre større malerier (acryl på lerret) av Oscar Reynert Olsen som skildrer ”Kongens ankomst”. Litt bortgjemt bak kafeen henger Kåre Kivijärvis kjente klassiske fotografi ”Trålergast”. I baren på 7. dekk har fotografen Ola Røe fire større fargefotografier. Også fotografen Arvid Sveen er representert med blant annet naturstemninger fra Finnmark. Kabelvågkunstneren Thor Erdahl har to større maleri, det ene har tittelen”Vågakallen”. Ni tresnitt av Hans Ragnar Mathisen (Keviselie) har fellestittelen ”Samiske fjordbilder”. Sigrid Szetu fra Nyksund har et verk (tre-delt pastell) kalt ”Jeg har ikke vært på Sicilia”. Andre kunstnere som bør nevnes er : Lars Lerin, Arnold Dahlsett, Hans Normann Dahl, Dag A. Rødsand, Eva Aira, Per Kleiva, Aage Gaup, Marit Bockelie og Oscar Bodøgaard.
Noen fakta
Bygd 1993 som byggenr. 101 ved Volkswerft Stralsund. Første skip i en serie på tre identiske fra dette verftet. Antall passasjerer: 691. Antall køyeplasser: 490. Bilplasser: 50. Bruttotonn: 11.204. Lengde: 121,80 meter. Bredde: 19,20 meter, dypgående: 4,90 meter. Lasterom: Kjøle/fryserom 880 kubikkmeter. Lastedekk 1500 kubikkmeter. Sideportsystem med palleheis. Første skip i hurtigruteflåten utstyrt med aktive stabilisatorer av finne-typen for reduksjon av slingringsbevegelser.
Hovedmaskineri: 2. stk MaK type 6M 552 C, 4 takt, 6 sylindrete dieselmotorer, hver på 6114 bhk. Driver hver sin vripropell ¬– til sammen 12.228 bhk. Fart: maks 18-20 knop. 2.stk sidethrustere i forskip samt 1. stk VROS-thruster akterut, installert 1995. Thrusteren kan også nyttes til nødfremdrift.
Tekst: Øystein Rysst
Foto: Trond G. Johnsen
Kilder: ”Hurtigruten, Sjøveien mot nord” av Dag Bakka jr. 2003, pluss egne innsamlede opplysninger