Telemedisinsk hjelp – Går seilende en usikker tid i møte?
Skulle uhellet være ute, kan telemedisinsk hjelp være en av få utveier for å diagnostisere sykdom og redde livet til den seilende. I Norge har tjenesten Radio Medico vært tilgjengelig for sjømenn siden 1949, og har i stor grad vært basert på noen få ildsjeler med betaling fra NAV Utland. Nå er Radio Medico institusjonalisert som del av Norsk senter for maritim medisin (NSMM), som er en seksjon i Helse Bergen. Norge plikter å ha en slik tjeneste, men manglende midler truer nå driften av Radio Medico.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Den første Radio Medico ble etablert i Roma i 1935, mens den norske varianten altså ble etablert i 1949. Fra 1949 til 1984 ble tjenesten i Norge utført av én person, John Myhre. Han var på vakt i 34 år (!), og mottok Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for denne innsatsen.
Gjennom rådsdirektiv 92/29 EØF og ILO-konvensjon nr. 164 har Norge forpliktet seg til å tilby en tjeneste som Radio Medico. Årlig mottar legene henvendelser fra mellom 1100 og 1400 skip, formidlet via Rogaland Radio. Alle skip, uansett flagg, har rett til gratis rådgivning, men flest henvendelser kommer fra norskkontrollerte skip.
NSMM har et bredt mandat, og skal blant annet samle og formidle kunnskap om maritim medisin, drive forskning, føre statistikk over ulykker og sykdom til sjøs, samt gi undervisningsstøtte. Radio Medico er en del av den operative virksomheten i NSMM.
Det kreves spesielle medisinske ferdigheter for å utføre denne jobben da omstendighetene til sjøs noen ganger krever tiltak svært forskjellig fra hva som er vanlig på land. Radio Medico har høy status blant de seilende og hos rederiene, og det er av stor betydning å ha tilgjengelig medisinsk ekspertise om sykdom eller ulykke skulle inntreffe.
Radio Medico er imidlertid grovt underfinansiert, og hvis ingenting skjer på budsjettsiden kan det bli vanskelig å opprettholde et tilfredsstillende tilbud på sikt.
Kritikkverdig
Overføringen fra NAV til Helse Bergen medfører nye rammebetingelser med endrede finansieringsbehov for Radio Medico. Inntil videre har de næringsdrivende legene i ordningen akseptert en lav godtgjørelse i påvente av en permanent ordning, men ved inkorporeringen må man uansett forholde seg til avtaleverket innenfor helseforetaket. Dette betyr at fra tidligere å ha vært underfinansiert, har situasjonen nå forverret seg ytterligere for Radio Medico.
NAV Utland betalte omtrent 800.000 kroner årlig for en helårlig og døgnkontinuerlig legevakt. Til tross for endrede finansieringsbehov, har Helse- og omsorgsdepartementet bevilget de samme 800.000 kronene som ramme ved overføring av ansvaret til helseforetaket. Regnestykket til departementet fremstår uforståelig, og medfører at helseforetaket må ta midler fra andre budsjettposter dersom driften skal sikres på en forsvarlig måte.
I Maritime Labour Convention er det uttalte målet at helsetjenesten til sjøs skal være mest mulig sammenlignbar med helsetjenesten på land. Dette er naturlig nok svært krevende, men med moderne teknologi er det mulig å tilby god oppfølging selv om nærmeste sykehus er langt unna. Dessverre gjenstår mye for å nå dette målet i Norge.
Stort etterslep
Leder for NSMM, Alf Magne Horneland, og forskningsleder og leder for Radio Medico, Arne Johan Ulven, forklarer til Skipsrevyen at driften i dag preges av et stort etterslep med hensyn til behov for oppgradering av blant annet det tekniske utstyret og journalsystemet. Dette bekreftes også i statsbudsjettet der det gis uttrykk for at Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til eventuelle tiltak.
NAV har aldri tatt eierskap til å kvalitetssikre og utvikle tjenesten, noe som har ført til at behovet for oppgradering av tjenesten nå er betydelig.
Slik dagens budsjettsituasjon er, dekker ikke overføringene engang vaktgodtgjørelsene. Dette er, i følge Horneland og Ulven, svært problematisk da Radio Medico både behøver teknisk oppgradering og rekruttering. Utgiftene til vaktgodtgjørelse i en vaktordning etter avtaleverket vil koste helseforetaket omtrent 2,4 millioner kroner, blir Skipsrevyen forklart. Skal det opprettes en ny legestilling vil det kreve ytterligere én million kroner. Horneland og Ulven forklarer at staten til helsetjenester bevilger i størrelsesorden 22.000 kroner pr. innbygger på land, men bare 10 kroner pr. seilende for Radio Medico. De stiller seg uforstående til hvordan det skal være mulig å sørge for et tilstrekkelig godt tilbud til de seilende med så lav finansiering, og mener dette sier noe om prioriteten den norske stat gir sjøfolk.
Hadde bevilgningene utgjort omtrent 100 kroner pr. seilende, hadde vi kommet langt, tilfører Ulven.
Varierende holdninger
Det har fra flere hold vært jobbet aktivt for å bedre den finansielle situasjonen i Radio Medico. Det som synes å være den største utfordringen er imidlertid at Radio Medico sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og ikke under Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) der Sjøfartsdirektoratet hører hjemme. Både i NHD, i Sjøfartsdirektoratet og hos Hordalandsbenken på Stortinget blir man møtt med større forståelse enn i HOD, men det er altså HOD som sitter med avgjørelsen.
Inntil den økonomiske situasjonen blir bedret, tidligst ved revidert statsbudsjett 2011 eller ved statsbudsjettet for 2012, er driften mest av alt preget av usikkerhet. Horneland og Ulven forsikrer imidlertid Skipsrevyen om at inntil videre vil driften bli opprettholdt ved at underskuddet blir dekket inn fra andre regionale helsekroner. Men dette er ikke holdbart på lengre sikt.
