Bortkastede muligheter?

Finanskrisen fikk få umiddelbare konsekvenser for maritime bedrifter i Norge, mange hadde gode ordrereserver å tære på. Men vedvarende lav ordreinngang og minkende kapitaltilgang, førte etter hvert med seg store problemer. Det ble tydelig at tiltak måtte iverksettes for å unngå uhåndterlige konsekvenser for en sektor med nærmere 100.000 sysselsatte og en verdiskapning på over 100 milliarder kroner årlig.
Regjeringen fremla i april forslag om en tiltakspakke som skulle medvirke til opprettholdelse av de maritime næringene. GIEK, Eksportfinans, Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd var sentrale bestanddeler i denne “redningspakken”. Spesielt ble endringene i reglene for GIEK og Eksportfinans presentert som viktige for å bedre finansieringsmulighetene, noe som etter hvert ble vanskeligere som følge av at banknæringen viste tegn til ønske om mindre eksponering mot deler av shipping- og offshoremarkedet.
I høst foreslo regjeringen å videreføre deler av tiltakspakken. Grunnen er at utfordringene fortsatt er store i maritim sektor. Blant annet står flere verft nesten uten arbeid i 2011 samtidig som mange utstyrsleverandører sliter med lav ordreinngang.
Positive utsikter
Det tiltakspakken representerer, en politisk velvilje, er utvilsomt både viktig og positivt. Blant annet gir det en beroligende psykologisk virkning i næringen.
Selv er nærings- og handelsminister Trond Giske svært fornøyd med tiltakspakken, og fremhever spesielt at timingen var riktig. I dette ligger det at det var først ut på høsten mange av tiltakene ble iverksatt og tilgjengeliggjort for markedet.
Videre vil det langsiktige perspektivet og miljøfokuset i støtteordningene sannsynligvis kunne medvirke til å holde norsk maritim sektor konkurransedyktig i årene fremover.
På rett vei?
Det finnes imidlertid tegn på at det statlige virkemiddelapparatet medvirker til redusert mangfoldighet i norsk maritim industri, spesielt på verftssiden. Den utarbeidede tiltakspakken er i tråd med EØS og OECD, og åpner naturligvis ikke for direkte støtte. Det er heller ikke det offentliges jobb å komme reddende til ved enhver konjunkturnedgang. Men det må likevel legges til rette for en størst mulig mangfoldighet gjennom rammevilkårene, og dette kan gjøres bedre.
Norske rederier med en utpreget internasjonal virksomhet, eksempelvis med valutainntjening, har mulighet til å få finansiert nybygg i Norge med CIRR-finansiering (Commercial Interest Reference Rate - offentlig støttede lån med fast rente fastsatt av OECD) gjennom Eksportfinans. Dette er svært positivt, og selv om denne regelen ved implementeringen i 2002 utgjorde unntaket, har det i dagens markedssituasjon blitt hovedregelen. Men så er det slik at også andre fartøyer bygges i Norge. Fartøyer til innenlandsfart, eksempelvis ferjer og fraktefartøyer, kan ikke finansieres til CIRR-vilkår, og spørsmålet er da hvilke konsekvenser dette har.
Konkurransehemmende
I Norge har vi en uttalt strategi for økt satsing på gassfremdrift i nærskipsfarten og ferjetrafikken, men problemet er at en stor del av disse bygges i utlandet. Som del av tiltakspakken ble fullmakten til Statens Vegvesen for fremtidige årlige rammer til kjøp av ferjetjenester utvidet med 10 millioner kroner. Dette skulle sikre anskaffelsen av fire gassdrevne ferjer for samband i Vestfjorden i Nordland. Ferjene skal imidlertid bygges i utlandet.
Mens eierskapet og utviklingen er norsk, blir både konvensjonelle og gassdrevne ferjer bygget i utlandet med CIRR-finansiering. Hvis det viser seg at tilgjengelige finansieringsordninger, eller mangelen på sådan, er konkurransehemmende for norske verft, bør endringer i rammevilkårene snarest utredes.
Om norsk verftsindustri på sikt blir for ensporet og snevert fokusert, vil det skapes en forvitring nedenfra. På verftene er den tause kunnskapen og vertikale mobiliteten en viktig bestanddel for å sikre kompetansen og kunnskapsflyten videre. Norge er verdensledende på implementering av gassdrift noe som blant annet har sammenheng med det vellykkede NOx-fondet. Men vi bør unngå å eksportere kunnskap og kompetanse ved å ha en næringspolitikk som vanskeliggjør byggingen av skipene her hjemme.
Mulighetene finnes
For å gi Eksportfinans muligheten til å finansiere norske offshorefartøyer, ble det gjennomført endringer i retningslinjene. Det gav svært gode resultater, og dermed reiser spørsmålet seg om hvorfor dette ikke skjer i forbindelse med Eksportfinans’ innenlandsordning. Finnes det juridisk begrensende faktorer? Norsk skipsbygging og rammevilkår følges nøye av EFTAs overvåkningsorgan, ESA, og alle ulovligheter blir således slått ned på. Men så langt undertegnede erfarer, finnes det ikke rent juridiske begrensinger ved å utvide Eksportfinans’ mandat.
Norge har alltid vært i fortroppen for avviklingen av subsidiering og konkurransevridende næringsstøtte, tidvis ved å “lead by example”. Det er imidlertid viktig ikke å la dette gå over i en naiv holdning om at vi alltid må være flinkest i klassen. Har vi en situasjon der norske myndigheter er for opptatt med ikke å tråkke noen på tærne, forsvinner nemlig norsk verdiskapning ut av landet.
Naturligvis skal også det rent samfunnsøkonomiske regnskapet gå opp. Provenyet må som kjent opprettholdes, men i så fall er hensiktsmessige rammevilkår en langsiktig investering i fremtidig sysselsetting og verdiskapning. I en norsk oljeøkonomi som bærer i seg viruset som kan utløse Hollandsk syke, er det essensielt å beholde en størst mulig bredde i næringslivet.
Utover ferjer og fartøyer for nærskipsfart, har vi også andre muligheter. Byggingen av grå skip burde kunne forbeholdes norske verft, på linje med andre land. Ett av punktene i tiltakspakken er at Forsvaret vil vurdere å forbeholde nyanskaffelser av fartøyer til norske verft. Dette burde ikke være et vurderingsspørsmål i det hele tatt, og jo lenger man fortsetter å eksportere kunnskap og kompetanse, jo mer alvorlig vil forvitringen i verftsindustrien bli.
Norge er en stor maritim nasjon, og dette har vi ikke råd til å miste, hverken med hensyn til sysselsetting, verdiskapning, innovasjon, eller på et rent kulturelt grunnlag for den saks skyld.
aos