Økt interesse for maritim utdanning

Vidar Gulla er elev på Fagskolen i Kristiansund på andre året. På skolen utdannes studenter på nautisk og skipsteknisk drift. Gulla forteller at de aller fleste på skolen har meldt seg inn i kadettdatabasen, uten å ha fått noe videre tilbakemelding fra rederiene.

– Tidligere sto rederiene på skolen og ventet på skolestart, slik at de kunne rekruttere ”sine” folk, sier Gulla. – Jeg tror nok at dette fortsatt foregår noen steder i landet, men her i Kristiansund opplever vi ikke dette. Han viser til garantiordningen på

Høyskolen Stord/Haugesund og Karmsund Fagskole, hvor man har antallsregulert garanti om kadettplass frem til oppnådd laveste sertifikat. Gulla etterlyser lignende tiltak andre steder i landet.

Bør være ettertraktet

Gulla synes fraværet av interesse fra rederier er bemerkelsesverdig, og for å skape oppmerksomhet rundt rekrutteringssituasjonen sendte han e-post til 44 forskjellige norske rederier. Kun én av dem ga positiv tilbakemelding. Fem-seks ga negativ tilbakemelding, og fra de resterende hørte de ingenting. Tilbakemeldingene han fikk, er at rederiene ikke har ressurser til å komme for en presentasjon av sitt rederi og for å rekruttere fremtidige sjøfolk.

– Næringen ekspanderer, og behovet for mannskap øker i takt med dette. Da bør man være ettertraktet når man straks er ferdig utdannet, hevder Gulla. – Når man da leser at skipsnæringen roper etter folk, så må man spørre seg hvem de roper til. Gulla fremhever de lange leveringslistene med nye skip som bygges, og spør seg hvor næringen henter kompetansen fra.

Rederiene må ta ansvar

I 2007 satte Maritimt Forum i gang en omfattende kampanje for å få flere til å velge utdanning innenfor skipsfart. Samtidig lanserte Maritimt Opplæringskontor nettsiden www.ikkeforalle.no. Strategien var vellykket, og det er nå dobbelt så mange søkere til maritim utdanning.

– Flere unge har fått øynene opp for maritim utdanning. Det har vært viktig for oss å rekruttere de beste til sjøen. Dessuten trenger vi norske sjøfolk for å videreutvikle den maritime næringen i Norge, sier Susanne Rislå Andersen i Maritimt Forum Bergens-regionen. Hun fremhever at næringen totalt trenger arbeidskraft, men at det er noen rederier som tar større ansvar enn andre når det kommer til rekruttering og videreutdanning av norske sjøfolk.

Tor Egil Fjelde i Maritimt Forum er ansvarlig for kadettbasen. Han slutter seg til Andersen i påstanden om at rederiene må ta større ansvar. – Noen rederier er flinkere enn andre, og generelt er nok vestlandsrederiene blant de flinkeste til å ta i mot kadetter, forteller han til Skipsrevyen. Han synes derimot at det er besynderlig at skolene ikke tar større ansvar. Men han etterlyser at flere elever tar i bruk kadettbasen og blir flinkere til å oppdatere sine opplysninger i denne. – Her har elevene en unik anledning til å vise seg frem for rederiene, og min oppfordring er at elevene må benytte seg av denne muligheten.

I følge Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse var status for kadettdatabasen pr 4. april 2013 at 429 har fått kadettplass av de som 458 som registrerte seg i 2012. Noen personer med varierende bakgrunn står fortsatt uten plass.

God balanse

I følge Norges Rederiforbund er det er stort rekrutteringsbehov de kommende årene, og opplyser i sin konjunkturrapport for 2013 at det er spesielt økt aktivitetsnivå på norsk sokkel som vil kreve størst behov i tilgangen på kvalifisert personell. I rapporten heter det dessuten at mangelen på kvalifisert arbeidskraft forsterkes ved at man i dag ikke er i stand til å tilby et tilstrekkelig antall opplæringsplasser og traineeordninger. Likevel mener Rederiforbundet at det er god balanse mellom studenter og tilgjengelige læreplasser.

– Maritim næring er en syklisk næring og behovet for lærlinger innenfor de ulike segmentene vil derfor variere litt over tid. Rederiforbundet mener det ville være en fordel om de maritime utdanningene ble sentralisert, slik at det ble lettere å dimensjonere inntaket etter næringens behov, sier Jørn Sund-Henriksen, direktør for kompetanse og rekruttering i Rederiforbundet til Skipsrevyen.

– Norske rederier tar absolutt inn lærlinger, kadetter og junioroffiserer i opplæringskontrakter. Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse viser at antall kontrakter i 2. termin 2012 var 2508. Det totale antall norske sjøfolk (som blir innberettet til stiftelsen) var ved utgangen av 2012 på 11.428. Dette betyr at sett i forhold til antall sjøfolk, er antallet opplæringskontrakter på 21 prosent, utdyper Sund-Henriksen. Han fremhever at norske sjøfolk er bærebjelken for den kompetanse alle deler av næringen så sårt trenger.

– Det er ingen ting som tyder på at dette behovet minsker framover. Tvert imot viser undersøkelser at næringen helst vil rekruttere kvalifiserte medarbeidere med operativ erfaring fra sjøen, sier Sund-Henriksen.

Mister kompetanse til offshorenæringen

Jørn Sund-Henriksen avviser at det er for kostbart å utdanne norske sjøfolk.

– Det er ikke dyrt å utdanne norske sjøfolk til dekk- og maskinstillinger, heller ikke til det nivå hvor Sjøfartsdirektoratet utsteder sertifikat. Videre- og etterutdanning er mer kostbart for rederiene, men det er en kostnad næringen er villig til å ta. Likevel kunne finansieringssystemet for det offentlige utdanningssystemet vært bedre for maritime og tekniske utdanninger. Støtten disse utdanningsinstitusjonene får, står ikke alltid i forhold til utgiftene de har, sier Sund-Henriksen.

Maritimt Forum mener at offshore næringen kan være en del av årsaken til hvorfor rederiene nøler med opplæring av lærlinger og kadetter. – Offshorebransjen henter erfarne sjøfolk, og rederiene mister da kompetanse de har brukt både tid å penger på å anskaffe seg, mener Rislå Andersen.

Gulla som nå går siste året på fagskolen, og har to års fartstid som 2. maskinist, har et rederi å vende tilbake til etter endt utdannelse. Han har erfaring fra offshore og har jobbet på supply- og ankerhånderingsfartøy. – Men jeg trives best på båt, og er glad for at jeg er heldig som får vende tilbake til sjøen, avslutter han.