ERFA 2011 - Perspektivene

På vegne av NME presenterte adm.dir. Ole Henæs foreningens arbeid rettet mot Brasil i 2010, og planene for 2011. For et større antall norske bedrifter har det brasilianske markedet utviklet seg til å bli svært viktig, men utfordringene står likevel i kø.
Som tidligere nevnt hadde fjorårets ERFA-konferanse et utvidet fokus på Brasil, og i forbindelse med det gjennomførte NME, sammen med Intsok, møter med Transpetro i Oslo. NME var videre til stede under Navalshore i Rio, og har samarbeidet med Kafic AB og Apex Brasil om ordninger for etableringsstøtte.
I 2011 blir satsingen i Brasil videreført, også på myndighetsplan. Henæs kunne fortelle at regjeringen bruker ressurser på å tilrettelegge for norske bedrifter i Brasil, og næringsminister Trond Giske skal sågar til Rio i februar. Et annet viktig punkt Henæs kunne fortelle de fremmøtte, var at Brasil i løpet av 2011 planlegger å kontrahere fem fregatter og fem korvetter. Kanskje kan dette direkte eller indirekte medføre muligheter for norske aktører. I tillegg vil naturligvis norsk deltagelse på messer og konferanser bidra til å markedsføre norske bedrifter i et marked svært forskjellig fra det norske.
Muligheter med høy kostnad
En av forutsetningene for at erfaring skal kunne kommuniseres, er at erfaringen eksisterer. Jotun, med hovedkontor i Sandefjord, har vært tilstedeværende på det brasilianske markedet i en årrekke. Likevel er det i Østen Jotun først og fremst har vært mest aktiv, og det har blitt investert mye i India, Kina, Indonesia og Korea.
På vegne av selskapet presenterte Group Vice President Jotun Coatings, Esben Hersve, noen av selskapets erfaringer fra Brasil. Han fremhevet det store potensialet som befinner seg i landet, men at å etablere seg der krever en betydelig ressursbruk. Det er både høye finansielle kostnader og kompliserte skatteregler forbundet med å etablere seg i Brasil, og derfor kreves det et langsiktig perspektiv og lokal tilstedeværelse.
Hersve presiserte også at den brasilianske kulturen er svært forskjellig fra hva vi er vant med her hjemme. Også sammenlignet med Kina er overgangen stor, men hva angår korrupsjon er ikke Brasil spesielt belastet. Sammenfattet var altså beskjeden fra Jotun at Brasil er et attraktivt marked så lenge man har mulighet til å betale inngangsbilletten.
Olje og gass
Intsok ble etablert i 1997 av den norske olje- og gassnæringen samt myndighetene for å drive forretningsutvikling og markedsføre norsk ekspertise og teknologi internasjonalt. På vegne av Intsok hadde Regional Director Brazil & Canada, Rune Norseng, tatt turen for å snakke om etableringsmuligheter på det brasilianske markedet.
Det er gode makroøkonomiske utsikter i Brasil, inflasjonen er under kontroll samtidig som finanskrisen har vært relativt kort. Men det finnes i høyeste grad store utfordringer med hensyn til infrastruktur, kompetanseoppbygging og miljø. På et rent samfunnsmessig plan preges landet også av høy kriminalitet og fattigdom. Norseng kunne imidlertid melde om gode utsikter. Blant annet kan man se sterkere tilnæring til en grønn linje i Brasil samtidig som én prosent av bruttoinntektene fra offshoreindustrien skal øremerkes teknologiutviklingsprosjekter.
I Norge hadde vi tidligere et teknologigap. Dette ble etter hvert lukket, og noe av det samme skjer nå i Brasil. Men det er altså problematisk å trekke kompetanse til landet, og å rekruttere fra egne rekker.
På bakgrunn av utfordringene det brasilianske offshoremarkedet står overfor, kunne Norseng melde at det absolutt finnes muligheter for norske aktører innenfor eksempelvis engineering, utstyr og systemer, logistikk samt prosessteknologi. Det er imidlertid viktig å huske på kravene til brasilianskprodusert andel. “Alt som kan bygges i Brasil skal bygges i Brasil”. Dette vil sannsynligvis strammes ytterligere inn i takt med at Brasil på egenhånd kan takle utfordringene knyttet til utvikling og produksjon.
Status i Østen
India er verdens største demokrati med 250 ganger så stor befolkning som Norge. Landet har også en særdeles høy økonomisk vekst, men er likevel meget krevende å etablere seg i. For de bedrifter som greier å penetrere et bortimot ugjennomtrengelig byråkrati kan det imidlertid være gode forretningsmuligheter. Dette var også tema for leder av Innovasjon Norge sin avdeling i New Dehli, Harald Nævdal, under årets ERFA-konferanse.
Det indiske markedet er allerede viktig for en rekke større norske maritime selskaper, og 20 selskaper er allerede etablert der mens 30 har agenter. For små utstyrsbedrifter som skal etablere seg der for første gang, må imidlertid et komplekst sett av byråkratiske hindringer først forseres. I denne sammenhengen skal norske myndigheter være fasilitatorer for økt handel. Joint Working Group er på bakgrunn av dette etablert som en samarbeidsplattform. Aktuelle prosjekter er utdanningssamarbeid, skipsbygging, coastal shipping, energieffektivisering av eksisterende indisk tonnasje, ombygging av to-taktsmotorer til gass, utvikling av indisk logistikk, samt byggingen av et maritimt museum i India for å bidra til kulturell positivitet i en nasjon som ikke har vært en sjømakt de siste 100 årene.
Industriens medvirkning er likevel et premiss for suksess. India har mål om å inneha fem prosent av verdensflåten målt i tonnasje innen 2020, hvilket betyr en tredobling av dagens tonnasje. I tillegg til dette er omtrent 50 prosent av den indiske flåten over 20 år gammel, og rederiene ønsker nå å modernisere. Det samme gjelder marinen som har fått godkjenning på opprustning. I stedet for å måle etter antall enheter, går strategien ut på å opprettholde visse kapabiliteter. For norske leverandører betyr dette potensielt store muligheter.
Rammevilkår
Maritim sektor er til enhver tid avhengig av tilfredsstillende rammevilkår, noe som kontinuerlig aktualiserer temaet. Under ERFA 2011 ble temaet presentert fra både norsk og dansk hold. Sekretariatsleder i myndighetenes maritime strategi, Erik Dyrkoren, benyttet anledningen til å legge frem noen av hovedpunktene i Maritim21. Denne har imidlertid vært omtalt ved mange anledninger, og omtales ikke nærmere her.
På vegne av Dansk Søfartsstyrelse fremla Mogens Schrøder Bech hovedlinjer fra dansk maritim politikk. Spesielt innen shipping er danske rederier store aktører. Hele 10 prosent av verdens varetransport på kjøl målt i verdi, håndteres i dag av danskkontrollerte skip. Størrelsen på flåten øker også, og tendensen er at tonnasjen øker mer enn antallet, noe som indikerer stadig større skip.
“Agenda for growth” er det mest sentrale dokumentet for dansk skipsfartspolitikk, og inneholder strategier for blant annet kompetanseheving, teknologiutvikling og skattesystemet. Schrøder Bech forklarte at han tror det danske skattesystemet er noe bedre utformet med hensyn til skipsfarten sammenlignet skattesystemene i Norge og Sverige. Vi har som kjent sett at både norske og svenske rederier har meldt overgang til Dansk Internasjonalt Skibsregister. Han trakk også frem en bedre stabilitet.

>I denne sammenheng er det uansett interessant å trekke paralleller til Fjord Lines danske datterselskap som skal delta i et prøveprosjekt tilknyttet gassdrift. Prosjektet er støttet av både EU og danske sjøfartsmyndigheter, og hadde ikke vært mulig å gjennomføre med norsk eierskap.
Markedsutvikling
Markedsbetraktningene var som vanlig en av postene på programmet. RS Platou var representert ved Jørn Bakkelund mens Barry Luthwaite hadde tatt turen på vegne av BRL Shipping Consultants.
Selv om markedsoppdateringen innenfor tank- og bulkfart, som Platou fokuserte på, neppe kan sies å være direkte relevant for størsteparten av utstyrsleverandørene i Norge, er det likevel et barometer på den generelle økonomiske aktiviteten. Meldingen fra Platou var at byggingen av tank- og bulkskip har tatt seg noe opp siste halvår, men utnyttelsesgraden av flåten er ikke høy nok. Den globale ordrereserven for slike skip er videre høy nok til å generere betydelig overkapasitet på sikt.
Utviklingen innen offshore har større betydning for norsk leverandørnæring, og dette var tema for Barry Luthwaite fra BRL Shipping. Han kunne melde om både potensielle fallgruver og nye forretningsmuligheter.
Først og fremst trakk Luthwaite frem markedene for deep sea. Han mener det er viktig for norske aktører å identifisere disse markedene, og Sør-Kinahavet er i så måte et område med stor aktivitet på deep sea oljeleting. Her trengs allsidige OSVer med avanserte utstyrsløsninger. Videre finnes det gode muligheter innenfor vindkraftindustrien, selv om beskjeden fra BRL var at dette ikke er den ultimate løsningen.
Luthwaite kunne med uro bekrefte at små verft i Malaysia og Singapore bygger PSVer på spekulasjon, noe som skaper uroligheter i markedet. Videre stilte han spørsmål ved hvor lenge STX i Korea kan unngå å bygge offshorefartøyer.
På kapasitetssiden offshore skaper det store antallet gamle fartøyer store problemer, og uten scrapping er det vanskelig å oppnå en bedre markedssituasjon. Amerikanske Tidewater scrappet 12 av sine skip i 2010, men hittil har ingen andre fulgt opp. En av grunnene til det er sannsynligvis at mulighetene innenfor retrofitting og ombygging er så gode.