Krevende boreoperasjoner

På vegne av Det Norske Veritas møtte Executive Vice President, Knut Ørbeck-Nilssen, samt Business development Leader Marine Operations, Torbjørn Holthe. Ørbeck-Nilssen tok for seg konsekvenser av utblåsningen i Macondo-brønnen og ulikhetene mellom de gjeldende regelverk i Mexicogulfen og Norge. Holthe tok på sin side for seg utfordringer og muligheter ved krevende marine operasjoner.
Paradigmeskifte
Ørbeck-Nilssen forklarte at vi står overfor et systematisk skifte av betydelig omfang og rekkevidde som følge av ulykken i Mexicogulfen. Ulykken krevde 11 menneskeliv og førte med seg det største utslippet til havs noen sinne. Med hensyn til boreoperasjoner er et paradigmeskifte på vei, var beskjeden.
I etterkant av ulykken deltar DNV i en rettsteknisk gransking av “Deepwater Horizons” stigerør og blow out preventer (BOP). Men i norsk sammenheng er det preventive aspektet viktigst. For å kunne best forstå og ta lærdom fra granskningsrapporten som følger ulykken i Mexicogulfen, ba Oljeindustriens Landsforening (OLF) og Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) DNV om å utarbeide en rapport over ulikheter mellom regelverket i Norge og den amerikanske delen av Mexicogulfen.
Ørbeck-Nilssen forklarte at hovedforskjellen viste seg å være at det norske regelverket i hovedsak er funksjonsbasert, mens det amerikanske er preskriptivt. Intensjonen med et funksjonsbasert regime er å få operatøren til å regulere seg selv med hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Preskriptive forskrifter søker på den andre siden å hindre ulykker gjennom å definere spesifikke tekniske krav. Tilsynsmyndighetene kontrollerer blant annet gjennom godkjenninger og inspeksjoner som selskapene må overholde.
Det har allerede kommet regulative endringer som følge av utslippet i gulfen, men Ørbeck-Nilssen forsikret om at dette bare er begynnelsen. I USA har to regelendringer for boreoperasjoner allerede kommet, men 80 ulike lovforslag er lagt frem, og hele 22 kongresskomiteer er involvert. Også i Europa og resten av verden følger man nå nøye med utviklingen.
Krevende marine operasjoner
På vegne av DNV presenterte Business development Leader Marine Operations, Torbjørn Holthe, fremtidige muligheter og utfordringer knyttet til marine operasjoner. Verdenssamfunnet forbruker stadig mer energi, og i løpet av de neste 20 årene kommer energibehovet til å øke med hele 40 prosent, skal vi tro IEA World Energy Outlook 2009. Problemet er imidlertid at vår avhengighet av fossilt brensel medfører store utfordringer for fremtidige brønner. Holthe forklarte at et lite antall oljefelt utgjør en stor del av dagens globale produksjon, og flere av disse er i ferd med å bli utarmet. Dermed får store dyp og arktiske områder en utvidet betydning, noe som igjen medfører nye sett med operasjonelle utfordringer.
Allerede i dag ser vi en tendens av større, mer kostbare, og mer utrustede fartøyer brukt i operasjoner på store dyp. Men Holthe stilte spørsmålstegn ved om “større” er godt nok på sikt. Med stadig mer utstyr behøves det smarte lagringsløsninger. Også “kalde” operasjoner fører med seg nye utfordringer, spesielt som følge av svært værhardt klima. Slike operasjoner kan være ice management, transportoperasjoner eller installering av plattformer, subseautstyr og rørledninger.
I følge Holthe kommer kalde operasjoner til å kreve langt mer enn bare å forsterke fartøyene. Det finnes mange ukjente parametre, og det er umulig å fjerne all risiko. Risikostyring blir dermed essensielt, var siste punkt på agendaen fra DNV.
Konkurransefortrinn
I 2007 ble North Energy ASA, et nordnorsk oljeselskap med hovedkontor i Alta, etablert for å drive lete-, utviklings- og produksjonsaktiviteter utenfor Midt og Nord-Norge. På vegne av North Energy møtte styreleder Johan Barlindhaug opp for å snakke om hvordan Norge kan gjøre krevende utbygginger til et konkurransefortrinn.
Han pekte både på utfordringer og muligheter for norske selskaper. “Norske” funksjons- og kvalitetskrav anvendes i dag for lite, og der er rom for å ta nye grep. Barlindhaug mener det kan skapes konkurransefortrinn blant annet gjennom å utvikle krevende funksjonskrav til konkrete anbudsspesifikasjoner, samt vektlegge kvalitetskrav høyere enn pris.
Det er en ny virkelighet Norge står overfor med hensyn til olje- og gassutvinning, og Nord-Norge kan få økende betydning. Barlindhaug påpekte at feltene som produserer gass utenfor Sør- og Midt-Norge om ti år vil være i ferd med og tømmes. Nye reservoarer i nord kan da bli redningen, men Norge trenger en industriell gasstrategi for området. Hvordan skal Norge kunne forsyne det europeiske markedet med gass etter 2025, og hvordan skal gass transporteres frem til markedene? Dette var overgripende spørsmål Barlindhaug stilte, og han fremhevet at Norge må møte “asymmetrien” overfor Russland ved å være den kompetansemessig ledende parten som er i stand til å gjennomføre de mest krevende utbyggingene i nord.
Gjennom den nye delelinjeavtalen forplikter Norge seg da avtalen understreker betydningen av en effektiv og forsvarlig forvaltning av petroleumsressursene. Barlindhaug fremla forslag om at oljeselskapene, norske myndigheter og industrien går sammen om å utvikle design-og konkurransekrav. Han påpekte også at miljøbevegelsen kan være en katalysator for økt fokus på kvalitetskravene.
Miljøbevegelsen som medspiller
Under Verftskonferansen 2010 var det mye positivitet å spore, og de aller fleste var svært fokusert på de forskjellige mulighetene norsk maritim sektor har offshore. Men én person stilte opp for å presentere de miljømessige problemene vi står overfor i dag, samt ta et oppgjør med norske holdninger. På vegne av Bellona var daglig leder Frederic Hauge til stede, og i følge ham selv var han ikke der for å bli populær.
I følge Hauge er 80 prosent av verdens energiproduksjon basert på fossilt brensel, og dette forbruket kommer bare til å øke. Skipsfarten slapp i løpet av 2007 ut omtrent 1.050 millioner tonn CO2, noe som utgjorde 3,3 prosent av det globale utslippet av CO2 fra fossilt brensel. Om det ikke iverksettes tiltak og reguleringer, vil denne mengden trolig øke med mellom 150 og 250 prosent innen 2050. Selv om det i dag finnes både tiltak og teknologi som drastisk reduserer miljøbelastningen, står utfordringene i kø, både teknisk, organisatorisk, økonomisk og med hensyn til offentlige reguleringer.
Hauge fremhevet at det både må tas umiddelbare grep for å bedre skipsfartens miljøpåvirkning, samt tenke langsiktig på hvordan de virkelig fundamentale miljøforbedringene kan gjennomføres.
Ulykken i Mexicogulfen ble også behandlet av Hauge, og hans klare tale var at norske holdninger er problematiske. Deep Water Horizon var ikke en gammel rustholk, men en høyteknologisk innretning eid og operert av velrenommerte aktører under et amerikansk miljøregelverk som ikke står vesentlig tilbake for det norske. Med en klar hentydning om debatten rundt oljeboring i nord, poengterte han ogs&arin

g; at Deep Water Horizon var lokalisert i et langt mindre værhardt område enn Lofoten, Vesterålen og Barentshavet. Og nettopp havet utenfor Lofoten og Vesterålen er livsgrunnlaget for verdens siste store torskebestand. En tilstrekkelig beredskap i disse områdene er ikke mulig, forklarte Hauge. For å tydeliggjøre risikoen, brukte han utblåsningen på Snorre A i 2004 og hendelsen på Gullfaks C i mai 2010 som eksempler. Potensialet for en katastrofe er altså til stede også i Norge.
I sin vurdering av mulighetene for norske maritime bedrifter, fremhevet Hauge at norske verft og leverandørbedrifter hevder seg godt globalt. Skal vi fortsette å ligge i forkant av utviklingen må vi satse på teknologiutvikling og –implementering i nære markeder, forklarte han.