Norske muligheter

Adm.dir. i Oshaug Metall AS, Stein Berg Oshaug, gikk under årets verftskonferanse på talerstolen for å snakke om selskapets drift i Norge. Støping er fortsatt i sin barndom kunne han fortelle. Det Molde-baserte selskapet fremstiller propellkomponenter støpt i NiAI-bronse under varemerket “Copperstorm”.
Fremstillingsprosessen Oshaug Metall benytter er, i følge Oshaug, svært avansert. Metallstøping er generelt egnet for fremstillingen av tredimensjonale komponenter, men fagfeltet metallstøping står likevel overfor økende utfordringer både teknisk, økonomisk, helse- og miljørelatert, samt kulturelt. Selv om kostnad- og innovasjonspress til enhver tid er gjeldende, fremhevet Oshaug hjerneflukt som en av utfordringene han står ovenfor som leder. For liten tilgang på høy kompetanse er symptomatisk for mange bedrifter i maritim sektor, og spesielt gjelder det FoU-pregede bedrifter som Oshaug Metall.
Gjennom å være en effektiv og forskningsintensiv bedrift med de beste fasilitetene og produktene, tar imidlertid Oshaug Metall sikte på å være fremst på sitt fagfelt. Eksempelvis kunne Oshaug fortelle at selskapet leverte propellblad til de nye destroyerne i den britiske marinen, propellblad med kvalitetskrav den opprinnelige leverandøren ikke greide å tilfredsstille. Etter 1,5 måned med tilpasninger oppfylte Oshaug Metalls propellblad den britiske marinens krav, og dette gav naturlig nok ringvirkninger for Molde-selskapet som nå også støper propellbladene til de norske fregattene.
Hjemme best
I tillegg til Oshaug Metall var enda et Molde-basert selskap representert ved Verftskonferansen, Brunvoll AS. Viseadm.dir./Teknisk sjef, Knut Andresen, hadde tatt turen for å fortelle om selskapets strategi for å drive i Norge.
Brunvoll produserer propellsystemer for manøvrering av skip, altså ulike thrustersystemer. Andresen åpnet med å forklare at tidlig på 2000-tallet var outsourcing og flytting av produksjon til lavkostland ansett som det eneste “riktige”. Brunvoll gjennomførte aldri slike omstruktureringer, og er i dag fortsatt et helnorsk selskap med all produksjon i Molde. Men den internasjonale satsingen er likevel omfattende, og eksportandelen ligger på omtrent 80 prosent.
For Brunvoll er fordelene med å drifte fra Norge flere. Med fokus på innovasjon og service er det svært nyttig å beholde all fagkunnskapen og kompetansen innad i selskapet. For en familiebedrift med lokalt eierskap er det også svært fruktbart å satse lokalt både med hensyn til verdiskapning og sysselsetting. Andresen forklarte at med innomhus produksjon opprettholdes både innovasjonsevnen og læringsarenaen for servicekompetansen, og en eventuell utflagging ville dermed vært undergravende for driftsgrunnlaget på sikt. Til slutt bidrar også nærheten i utviklings- og produksjonsprosessen til et samspill som løfter konkurransekraften ytterligere.
Brunvolls overordnede strategi for å drive i Norge er, i følge Andresen, å levere et kompetansebasert produkt med ettermarked på den globale arena. Produksjonsprosessen er en meget viktig bestanddel i dette, og Brunvoll satser mye på utviklingen av både produkter og produksjonsprosesser. Effektivisering gjennom automatisering har derfor en sentral rolle, og Andresen pekte på effektivitetsforbedringen i produksjonen av girhus.
Mens en manuell maskinering opprinnelig krevde omtrent 32 arbeidstimer, har det gjennom implementering av ny teknologi blitt mulig å redusere dette timeantallet til fire timer.
Avslutningsvis benyttet Andresen muligheten til å rette søkelyset mot rammebetingelsene. Han pekte på behovet for å opprettholde den industrielle verdiskapningen i Norge. Da er det viktig å opprettholde levende industrimiljøer og tillate kapitalvekst for å kunne drive innovasjon. Men å sikre kapitalvekst er krevende, spesielt når velferdsstaten forsyner seg med 50 prosent av verdiskapningen gjennom moms og avgifter. Vi trenger en næringspolitikk og rammebetingelser som signaliserer at vi ønsker å ha industribedrifter og produksjon i Norge, var siste ord fra Knut Andresen.
Vi kan bygge komplette skip i Norge
Det siste foredraget på årets verftskonferanse ble holdt av Leder Produksjon og Innkjøp ved Kleven Maritime, Tore Roppen. I takt med et økende kostnadsnivå og stor konkurranse fra utenlandske aktører, har flere stilt spørsmålstegn ved fremtiden for norsk skipsindustri. Dette var også utgangspunktet for Roppen der han stilte spørsmålet om vi kan bygge komplette skip i Norge. Konklusjonen var positiv, og han bemerket også at konkurransesituasjonen for ferdigstilling av skip i Norge har forbedret seg i løpet av de siste fem årene.
Roppen pekte på at norske verfts viktigste konkurransefordeler er kort gjennomføringstid, lave overhead kostnader, designuavhengighet, korrekt byggemetode og en økende automatisering.
Effektivitet er en viktig bestanddel i å opprettholde konkurransekraften, og Roppen beskrev noen av utfordringene Kleven Maritime har hatt med automatisering. Selskapet var relativt tidlig ute med å benytte robotteknologi, eksempelvis til sveising. Men det viste seg at timekostnadene forbundet med slike roboter var betraktelig høyere enn kostnadene ved manuell produksjon i Polen. Dette forholdet har imidlertid forandret seg, forklarer Roppen. Mens effektiviteten og kostnadene ved bruk av roboter har forbedret seg, har timekostnadene i Polen steget.
Et annet aspekt som gir rom for betydelige økonomiske besparelser og miljøgevinster, er sveisepresisjon. Som følge av strenge krav til sveisefuger, blir resultatet ofte en tykkere fuge enn strengt tatt nødvendig. I følge Roppen utgjør forskjellen mellom et Amål på 3,5 mm og 4,5 mm hele 65 prosent mer sveisetråd, gass og strøm. Som følge av nytt utstyr med langt lavere investeringskostnader enn tidligere, er sveising et av områdene med stor utvikling de siste ti årene.
Hovedbudskapet fra Roppen var at produktutvikling ikke er tilstrekkelig om norsk industri skal overleve. Forbedring og utvikling av produksjonsprosesser må bli tillagt et større fokus.