Shore-to-ship

Even Husby fra Hordaland fylkeskommune og prosjektet Clean North Sea Shipping trakk frem ulempene påført av skip i havn der de største er støy og luftkvalitet. Eksempler ble gitt fra Los Angeles selv om disse har liten relevans for Bergen når det gjelder typene skip som forurenser mest – det avhenger naturligvis av hvilken trafikk den enkelte havnen har.

Det som imidlertid er relevant, er at cruisetrafikken står for hele 43 prosent av NOx utslippene i Bergen havneområde. Da er det ikke så vanskelig å se hvor man må starte prosessen. Landstrøm er naturligvis bare ett av midlene for å redusere miljøutslippene.

Muligheter for Bergen

Bergen og Omland havnevesen består av medlemskommunene Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden kommune.

Havnedirektør Inge Tangerås kunne fortelle at det i 2011 var 23.085 skipsanløp, og total lastemengde var 53.366.632 tonn. Dette inkluderer oljelaster. Målt i GT kom skipsanløpene opp i over 83 millioner i 2011.

Man regner at skipstrafikken står for cirka 9 prosent av utslippene til luft. Et forprosjekt vedrørende etablering av landstrøm i Bergen havn for Hurtigruten, Offshorefartøy og Cruise er nettopp ferdig. Offshorefartøyene er forøvrig blitt en viktig del av havnebildet og derfor en viktig kunde for havnen.

Tangerås kunne fortelle at landstrøm vil kreve et energibehov på over 31.000 Mwh. Antatt sparte utslipp er ca. 20.000 tonn CO2 og 374 tonn NOx. Dette gjelder for Dokken, Jekteviken, Bontlabo, Skolten og Festningskaien.

Han kom videre inn på den omfattende juridiske rammen med en mengde lover og forskrifter, samt krav i NEK PAS 60092 ved landstrømtilknytning. Med andre ord, det er ikke bare å “stikke pluggen i stikkontakten”.

Alle cruiseskipene som anløper Bergen i år, blir bedt om å gi opplysninger om, og hvordan skipet er forberedt i tilfelle etablering av landstrøm. Hvis vi forstod det riktig, får skipene spørreskjema som de skal fylle ut … Vi håper at vi misoppfattet dette, for det må vel være hurtigere og sikrere å få opplysningene direkte fra rederiene/eierne. Det ble også nevnt at man antar at mindre enn en fjerdedel av passasjerskipene er klare for landstrømforbindelse per i dag.

Havnedirektøren kunne fortelle forsamlingen at havner på den nord-amerikanske vestkysten er de som er kommet lengst i landstrømutviklingen, og Juneau, Alaska, Seattle, Washington og Vancouver, B.C. ble trukket frem som eksempler.

Skolten

For etablering av landstrøm på Skolten, inkludert Bontlabo, regnes etableringskostnadene til cirka 172 millioner kroner ex mva. En slik investering vil gi et årlig driftstap på 8,54 millioner. (Vår kommentar: Hvordan settes dette opp mot miljøgevinsten, og er det ikke en politisk sak uansett?)

Så finnes det heldigvis støtteordninger, eksempelvis NOx-fondet, Enova og Transnova. Men som Eivind Hodne Steen fra Zero nevnte, har ikke Transnova større budsjett enn 75 millioner. Kanskje vil Norge, som Sverige, gi unntak for el.avgiften?

Tangerås opplyste at tiden fremover kommer til å gå med på avklaringer (med blant annet rederiene, inkludert offshore og Hurtigruten) og analyser. Forprosjektet av mai 2012 skal bearbeides videre. Han så også for seg at samarbeid med andre havner som er i en lignende prosess, vil være viktig.

Estimert max effektbehov for Skoltenområdet per slutten av juli er for cruiseskip 17,2 MW, Offshorefartøyer 10 MW og Godskip/ferger 3,2 MW – totalt 23,8 MW. Effektbehovet varierer naturligvis gjennom året, og mest for cruisetrafikken.

Bildet ble tatt i Bergen samme dag som møte ble holdt.

Standardisert

Ragner Gjørven som er leder for den internasjonale komiteen i standardiseringsarbeidet, kunne stolt fortelle at HVSC (High Voltage Shore Connection) 80005-1 nå er vedtatt av IEC, ISO og IEEE, men at det gjenstår å få det formulert og igangsatt. Å komme dit har tydeligvis vært en lang prosess med mange utfordringer der områder som Spenning, Frekvens, Sikkerhet og Jording har vært gjennomgått. I Europa opereres det stort sett med 50 Hz driftsfrekvens, mens de fleste skipene opererer på 60 Hz. (Color skipene har 50 Hz noe som gjorde det enklere). For Nord-Amerikas vedkommende er det også enklere siden det der er 60 Hz. Det betyr utgifter i Europa med frekvensomformere og transformatorer.

Gjørven informerte at neste skritt nå (80005-2) er en standard for lavspenning. Det kan bety kostnadsbesparelser for installering av landstrøm fremover.

❊

I SKIPSREVYEN nr. 5/2011 ble utrustningen av «Color Magic» for landstrøm beskrevet. Den største utgiftsposten tok rederiet, men Oslo Havn måtte også bidra, og prosjektet ble hjulpet frem med støtte fra Enova og Transnova. I artikkelen het det også at ABB kan levere alt nødvendig utstyr både til kai og skip. I Sverige har nå 12 havner landstrøm, inkludert Göteborg og Stockholm. For førstnevntes vedkommende er Stena Line en medspiller.

ABB leverte forøvrig verdens første shore-to-ship krafttilførsel til Göteborg allerede i 2000. Ting tar tid.