Vil øke sikkerheten på Svalbard

Passasjerskip som skal operere på Svalbard i dag må enten ha et internasjonalt sertifikat eller et annet nasjonalt sertifikat som åpner for fart på Svalbard. Polarkoden, som trådte i kraft 1. januar 2017, gir globalt bindende regler for skip med internasjonale sikkerhetssertifikater som skal ferdes i polare farvann.

-Sjøfartsdirektoratet ønsker å heve minstekravet til sikkerhet for passasjerskip på Svalbard. Og når vi også vet fra dialog med kunder, så har vi grunnlag for å tro at aktiviteten i området vil øke, sier kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet.

Brannsoner
 

I dag tillates det at eksisterende skip klasse C i EU-forskriften opererer på Svalbard. Det er ikke krav om at slike skip skal ha hovedsoner om bord som gjør at passasjerene kan rømme til et sikkert område ved en brann. Sikre hovedsoner er svært viktig på Svalbard som har et kaldt klima, og ofte store avstander til søk og redningstjeneste. Passasjerene bør ved en brann kunne oppholde seg om bord i skipet så lenge som mulig. Ved å heve standarden på passasjerskip i territorialfarvannet ved Svalbard til SOLAS-nivå vil hele konseptet rundt brann, rømning og evakuering endres og risikoen reduseres betraktelig. Nytt skip bygd etter SOLAS har inndeling i hovedsoner, betyr at passasjerene kan rømme til sikker sone ombord, i stedet for å forlate skipet hvis det oppstår en brann.
 

Risikofylt ferdsel

Det er i dag relativt få skip på Svalbard. Det betyr at det kan ta lang tid før man kan få assistanse fra andre skip til søk, redning og slep, siden disse kan være langt unna dersom det oppstår en hendelse. I tillegg kan det også være langt mellom nødhavner. Det er fortsatt store områder som ikke er kartlagt, særlig på nord- og østsiden av Svalbard. I tillegg er bre-isen i stadig endring, og når den smelter avdekkes nye områder. Drivis opptrer også i ulik størrelse i farvannet. De særlige stedlige og klimatiske forholdene på Svalbard, sammen med avsides beliggenhet, begrensede ressurser til søk og redning og mangelfulle sjøkart er særlige risikofaktorer ved ferdsel rundt Svalbard, sammenlignet med ferdsel ved fastlandet, som øker sannsynligheten for ulykker dersom de ikke blir håndtert.
 

Sårbar natur

I tillegg er det sårbare naturområder på Svalbard slik Justis- og beredskapsdepartementet skriver i sin melding til Stortinget: «Svalbard består i stor grad av spesielt sårbare og vernede naturområder. Det samlede skadepotensialet på Svalbard er derfor stort, mens risikoaksepten for miljøskade er tilsvarende lavt.»
Uønskede hendelser

Det er begrensede ressurser på land for å håndtere en ulykkeshendelse, og det er lite utbygd infrastruktur på øygruppen, kombinert med store avstander. Justis- og beredskapsdepartementet har uttalt følgende: «Mer ekstremvær vil dessuten kunne påvirke skipsfarten i farvannene rundt Svalbard og bl.a. bidra til å forverre konsekvenser av f.eks. motorhavari eller andre hendelser til sjøs. Klimatiske forhold, lange avstander, og forholdsvis få stedlige ressurser gjør søk- og redningsoperasjoner, beredskapen mot akutt forurensning og opprenskningsaksjoner på Svalbard særlig utfordrende. For å sikre en bærekraftig utvikling og forhindre ulykker og skadelige utslipp er det viktig at næringen har høye sikkerhets- og miljøstandarder.»
Økt aktivitet og framtidsutsikter
 

Ny havneinfrastruktur i Longyearbyen vil trolig bidra til økt aktivitet fra cruiseskip på Svalbard generelt, og i Isfjorden spesielt. Sysselmannen opplyser også at næringen med mindre passasjerskip er raskt voksende. I tillegg vil tilbaketrekking av bre-is langs land gjøre nye områder tilgjengelig. Stortingsmelding nr. 32 (2015-2016) har også som ett av tiltakspunktene å fortløpende vurdere tiltak for å redusere risikoen for uønskede hendelser ved sjøtransport på Svalbard.
Sjøfartsdirektoratet mener at SOLAS med den tilhørende polarkoden, og lastelinjekonvensjonen, er best egnet til å sikre at et skip er bygget, utrustet og driftet på en måte som gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier, jf. skipssikkerhetsloven § 9.
Hvilke tiltak er relevante?
 

Sjøfartsdirektoratet ser behov for en heving av minimumskravet til sikkerhetsstandard på passasjerskip i Norges territorialfarvann ved Svalbard.

-Forslaget omfatter først og fremst skip som opererer mellom havner på Svalbard, men kravene er også foreslått å gjøres gjeldende for passasjerskip med internasjonale sertifikater som bare besøker Svalbard som en del av en reise. Det foreslås krav til tenderaktivitet, da det er en type aktivitet som ikke er regulert som en del av konvensjonene, og som innebærer en så stor risiko for passasjerene at det bør reguleres. Det vises til krav til skipets evne til å håndtere sykdom og personskader, herunder krav til sykerom og prosedyre for evakuering med helikopter. Skip som ikke klarer å oppfylle disse kravene vil ikke kunne anløpe Svalbard. Dette henger sammen med de begrensede beredskapsressursene på Svalbard, at det er et avsidesliggende område, manglende infrastruktur og det store antallet personer som kan være om bord i cruiseskipene, påpeker Aarhus
 

Konsekvenser for rederiene
 

I 2016 var det registrert 43 passasjerskip på Svalbard. Av disse skipene hadde 37 av dem sikkerhetssertifikat for passasjerskip (SOLAS).
For et mindre antall skip, som i dag har den laveste sikkerhetsstandarden, kan ombyggingskostnaden for å oppfylle forslaget til ny forskrift komme til å overstige dagens skipsverdi. En ombyggingskostnad er estimert å ligge rundt 9 500 000 kr for å oppnå en SOLAS-standard inkludert oppfyllelse av polarkoden for skip i polare farvann.
Prognoser for skipsanløp til Longyearbyen havn for de ulike skipskategorier viser at det er en forventet vekst i markedet. Sjøfartsdirektoratet opplever også en økning i henvendelser fra kunder som vil etablere seg med drift ved Svalbard.

-Så er det viktig for oss å presisere at det er viktig at aktuelle aktører, eller andre berørte, kommer med innspill til høringen innen fristen. Vi har også gjennomført et veldig bra dialogmøte på Svalbard om denne høringen, så det er gode muligheter til å fremme innspill til vårt forslag, sier Aarhus avslutningsvis.