Siemens investerer 100 millioner i norsk batterifabrikk

Siemens hadde rullet ut den blå løperen til ære for statsminister Erna Solberg da hun kom for å åpne selskapets nye flaggskip i Norge, den nye batterifabrikken for skip i Trondheim.

- Dere må jo skjønne at grunnen til at det ikke er noen trøndere med i regjeringen er for at jeg kan få anledning til å besøke Trondheim mest mulig, spøkte Solberg til stor latter fra salen.

Ros til Høyre og FRP

- Det er ingen tvil om at Høyre og FRP har ført en politikk som har stimulert til økt grad av innovasjon og flere norske arbeidsplasser i maritim sektor, sier salgssjef i Siemens Ketil Aagesen til Skipsrevyen. Selvsagt med litt hjelp, legger han skyndsomt og smilende til. Det var Høyre som politisk først gikk i bresjen for elektrifiseringen av skip i Norge. Raskt fulgt av FrP. Det var de som etablerte insentivordninger og krav til elektrifisering av skip i forbindelse med for eksempel de nye fergekonsesjonene. Målet var at skipene skulle kutte fossilt drivstoff og legge om til elektrisk kraft. Regjeringen fulgte opp med stimulerende støtteordninger gjennom ENOVA. Dette stimulerte industrien og rederiene til å finne kreative løsninger.

Store utslippsreduksjoner

- Når de elektriske fergene er fullt ut implementert i Norge i 2030 vil de alene spare 100 000 tonn diesel i året og redusere CO2 utslippene med 300 000 tonn, fremholder Aagesen. Nå er norsk teknologi verdensledende innenfor dette feltet. Hittil har verdens største marked for elektriske skip vært i Norge. Nå står vi på terskelen til å rulle ut teknologien internasjonalt. Sett i forhold til klima og nullutslippsvisjon og ønske om rene hav så kan grønn skipsteknologi og elektrisk fremdrift bli en ny stor eksportartikkel på verdensmarkedet fra Norge, sier Aagesen. Mange utenlandske aktører banker på døren til Siemens for å få vite hva vi driver med. Kineserne har selvsagt vært her. Vi har allerede levert våre systemer til Australia, Finland, Tyskland, Danmark og Tyrkia. Vi ser nå at markedet åpner seg i Nord Amerika, Asia og Nord Europa, sier Aagesen.

Det begynte med Odd Moen

- Det begynte med Odd Moen, sa administrerende direktør i Siemens Norge; Anne Marit Panengstuen da hun fortalte “eventyret om batterifabrikken” til Siemens. Det var mannen som hadde ideene, nysgjerrigheten, kunnskapen og visjonene, og som på mange måter skapte Siemens i Norge. Torstein Sole-Gärtner i Siemens Norge har tatt stafettpinnen videre og er den som har mye av æren for at vi står her i dag. Det er han som har ledet prosjektering og gjennomføring av den nye batterifabrikken for skip i Norge.

- I Trondheim har vi bygd opp et kompetansesenter for elektriske og hybride løsninger som har imponert den globale konsernledelsen så mye at vi har fått ansvaret for å lede utviklingen av våre nye batterisystemer, sier Panengstuen.

Moen og Sole-Gärtner kom så skridende opp midtgangen i en fullsatt sal med en saks på en blå pute som på høytidelig vis ble overlevert til statsminister Erna Solberg som fikk æren av å åpne batterifabrikken ved å klippe over det røde båndet. Trondhjems Studentersangforening stemte i med “Kommer ikke Olav Tryggvason?” Men han var vel også den eneste som manglet (!)  for her var redere, verft, leverandørindustri, Color Line, Hurtigruten, fergeselskaper, tidligere olje og energiminister Ola Borten Moe og Frederic Hauge fra Bellona i skjønn forening. Kort sagt “alle var der”. Da panelet etterpå fikk spørsmålet om hvilke råd de kunne gi for fremtiden svarte ENOVAs direktør Nils Kristian Nakstad; - Når det kommer folk som Odd Moen og Torstein Sole-Gärtner, ta vare på dem og gi dem støtte! Det er det beste rådet jeg kan gi.  

Imponerende anlegg

Torstein Sole-Gärtner viser omkring i fabrikken med berettiget stolthet og solide kunnskaper.Den nye batterifabrikken til Siemens i Trondheim er et imponerende anlegg. Det er ikke mange arbeidere å se “på gølvet” lenger, men desto flere ingeniører og programmerere  og IT-medarbeidere i toppen. Den nye batterifabrikken til Siemens skaper aktivitet for 80 medarbeidere som er engasjert i administrasjon, produksjon, utvikling og salg. Selv om det ikke lenger er så mange som utfører manuelle rutineoppgaver lenger å se så er robotene imidlertid hjertelig til stede.

Hele batteriproduksjonen er nærmest fullstendig automatisert og robotisert. Robotene kan i prinsippet programmeres til å utføre hvilke operasjoner det skal være. Her handler det om å sette sammen skipsbatterier med kvalitet og nøyaktighet med effektivitet og sporbarhet. Alt scannes ned til minste detalj og kan dermed spores tilbake til minste del hvis det skulle bli nødvendig. Batterienes standarder og ensartethet blir dermed heller ikke utsatt for noen menneskelige feil eller variasjoner.

Det er også robotene som frakter og avleverer komponenter mellom de åtte ulike arbeidstasjonene i fabrikken fra sin spede begynnelse til ferdig batteri. Når robotene ikke har flere arbeidsoppgaver går de tilbake til sine ladestasjoner omtrent som de automatiske gressklipperne. Mens andre roboter står fastmontert bak stålgittere og utfører arbeidsoperasjoner og montering med lynets hastighet. (Se video øverst i saken.) - Robotene er til og med så høflige at de hilser på hverandre dersom de møter hverandre i fabrikken, smiler Sole-Gärtner og Aagesen. - Snakker de trøndersk? undrer vi. - Nei, så avvansert e dæm itj,sjø! skratter de to.

Hvorfor Trondheim?

Det var kanskje rektor ved NTNU, Gunnar Bovin som svarte best på spørsmålet om hvorfor nettopp Trondheim? Fordi vi har et enestående forskningsmiljø å bygge videre på. Norges første hydrogenlaboratorium lå nettopp her. Det var her det begynte. Hvert år utdanner vi 1 prosent av Norges befolkning med høy kompetanse. Av 362 doktorgrader er 43 prosent utenlandske. Dette skaper en svært sterk innovasjonskraft. Mitt råd til Siemens er fortsett å forske, fortsett å være nysgjerrige, fortsett å utvikle, sa Bovin. Henvendt til statsministeren sa han- Vi har nettopp vært i India og Kina, og ingen der kunne fortelle meg at de utdannet en prosent av landets innbyggere ved sitt Universitet, smilte Bovin.