Norges første dampskip
Norges aller første dampskip hadde sin jomfrutur fra Christiania til Christiansand i 1827. Den ble da kalt «Dampfartøiet No.1». Litt senere fikk det vakre skipet sitt navn.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
DS «Constitutionen» ble bygget som postskip i England i 1826. I tillegg til skovlhjulene var den rigget som skonnert. I 1827 ble den satt i rute mellom Christiania og Christiansand. Den hadde plass til 32 passasjerer.
17. april 1827 gikk jomfruturen. Kaptein om bord var Christopher Budde d.y (1793 – 1864). Han var i løpet av sin karriere visekommandant på Frederiksvern, Ekvipasjemester, Skipsfører, Sekondløytnant i Den norske Marine og Capitain.
Dyrt, men raskt
Sett med moderne øyne gikk nok reisen ganske så sent. Ferden tok to og en halv til tre dager. Farten var rundt syv knop i stille vær, og mindre dersom det blåste opp. Dette betydde at posten nå brukte en halv, til en hel dag kortere tid på strekningen. I 1845 ble det installert en ny maskin, men det førte ikke til at skipet gikk veldig mye raskere. Skovlhjulene satte begrensinger på hvor fort man kunne bevege seg.
Å være passasjer med «Constitutionen» var overhodet ikke noen billig affære den første tiden. Det var heller ikke noe lasterom om bord, så bagasjen passasjerene kunne ha med seg var begrenset til 50kg.
Etter hvert ble det klart at det var veldig populært å reise med den nye dampbåten. Det førte til at man begynte å ta flere passasjerer. På sommerstid kunne man ha så mange som 200 passasjerer. De må ha hatt det ganske trangt, og sikkerhet til sjøs var det heller ikke mye snakk om den gang.
Postverket kjøpte også «Prinds Carl», som gikk i rute mellom Norge og København, via Gøteborg. Den og «Constitutionen» korresponderte i Stavern.
-Leve Grunnloven!
17. mai 1829 var mange samlet på Festningsvollen og i Bjørvika i Christiania for å ønske båten med det svært passende navnet velkommen. En av dem som befant seg der var Henrik Wergeland. «Leve Constitutionen! Hurra!» ropte han fra festningen mens den var på vei inn. Men det var ifølge beretningene ingen andre som tok del i ropet. Årsaken var nok at skikken var at man hilste fartøy fra bryggene.
Wergeland på sin side hilste nok ikke skipet, han trosset derimot forbudet mot å markere 17. mai og ropte nok et lett kamuflert «Leve grunnloven!» Da båten la til var det mange andre som istemte i ropet, og det er ingen tvil om at de fleste av dem også egentlig markerte grunnlovsdagen. Dette var opptakten til det som omtales som torvslaget på Stortorvet senere på dagen.
Det opptrinnet kan du lese mer om i denne artikkelen.
Koleraepidemi
I 1853 ble «Constitutionen» involvert i en alvorlig sak. En koleraepidemi rammet Christiansand, og det ble raskt slått fast at den første som døde, jobbet på båten. Sunnhetskommisjonen, under ledelse av Dr. Ernst Ferdinand Lochmann (1820 – 91) var ute med en advarsel og kom med anbefaling om innskrenket drift av skipet. Det ble vist til erfaringer fra Danmark der kolera kom med rutebåt fra København til mindre havner. Likevel kom det ingen reaksjon fra sentralt hold.
Posten måtte frem!
Her kan en forklaring være at dampskipet på en måte var landets stolthet, et symbol på den nye økonomiske, liberale verden med fri utveksling av varer og mennesker. Karantene som sykdomsforebyggende tiltak var i tillegg svært omdiskutert.
Under koleraepidemien i 1853 døde rundt 2500 personer i Norge, av dem døde 1597 i Christiania.
Skipets endelikt
Omkring 1860 gikk DS «Constitutionen» ut av Postverkets tjeneste. I 1866 ble den brukt som sykehusbåt i Drammen. Årsaken var at byens sykehus var gått tapt i bybrannen samme år.
Deretter fulgte opphogging, som ser ut til å ha blitt bestemt i 1866 og fullført i 1871.
