- «Historieløst» interiør på Hurtigruten
-Hva har bestemorsklokker, gyngestoler, slagbenker og filleryer om bord i Hurtigruten og gjøre? spør passasjerer som reiser med Hurtigruten og kritiserer interiøret for «Historieløst» og «Lite maritimt.» -Det er stort engasjement og folk velger bort skipene med «IKEA-interiøret» sier John Arntsen i Hurtigrutens Venner. -Det stemmer ikke at færre velger å reise med de oppussede skipene, tvert imot, de er mer populære enn de var før oppussingen, sier kommunikasjonssjef i Hurtigruten Rune Thomas Ege.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det er spesielt cafeen «Multe» som får gjennomgå av passasjerkritikken. Området er et 100 kvadratmeters cafeområde som er en del av opp-pussingen på tre av Hurtigrutens skip.
Gir slipp på maritime tradisjoner
-Jeg synes det er synd de gir slipp på den lange maritime tradisjon som de ikke minst finner ombord i Lofoten, og at pinne stoler, filleryer, slagbenker, gyngestoler og bestemorsklokker har lite med maritime tradisjoner, hevder passasjerer som har reist med de oppussede Hurtigruteskipene. -Det er historieløst og ikke særlig praktisk under stor rulling rundt Finmarka en vinterstorm! sier en av passasjerene som har reist med Hurtigruten og som har formidlet sin kritikk til Skipsrevyen.
Gråt og sinne
-Passsasjerer har henvendt seg til oss både med «gråt og sinne» sier John Arntsen i Hurtigrutens Venner, og bekrefter stort engasjement og sterk kritikk av det som blir omtalt som «IKEA interiøret». – Dette har ingenting om bord i et skip og gjøre, sier en. Resepsjonen ser ut som om man kommer inn på et høyfjellshotell med ski på veggen, sier en annen. – Litt ironisk må jeg spørre om dette er designet av unge kvinnelige designere som sjelden har vært nord for Sinsenkrysset og aldri hatt «fæskeslog på nevene,» sier en av passasjerene til Skipsrevyen.
Hurtigruten slår tilbake mot kritikken
-Vi i Hurtigruten elsker både engasjementet og følelsene vi skaper langs hele kysten, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege. Det har vi levd med fra starten i 1893, og det skal vi leve med i årene fremover også. Vi lytter til alle innspill, og tar de med oss i utformingen av Hurtigruten for de neste 125 årene. En diskusjon om smak kan aldri vinnes av noen av partene. Men selv følelsesladede debatter må være tuftet på fakta.
Foreldet kvinnesyn
Det stemmer ikke at dette er «nytt interiør». Det er over to år siden vi pusset opp de første skipene. Og dette er heller ingen ny debatt med nye argumenter. Det er veldig vanskelig å svare på kritikken, all den tid Skipsrevyen bare vil presentere bruddstykker av anonyme, følelsesladede angrep – der deler av dem inneholder usaklige påstander med et kvinnesyn som strekker seg tilbake til en tid før Hurtigruten ble etablert. Kysten, mannskapet og de 400.000 som hvert år reiser med Hurtigruten fortjener bedre enn det.
Ikke et sikkerhetsproblem
Det stemmer ikke at ny innredning er et problem for sikkerheten. Ingen er mer opptatt av sikkerheten til våre gjester og mannskap enn oss, og vi ville aldri gjort noe som gikk utover sikkerheten til noen om bord. De oppussede skipene har seilt langs kysten – i storm og stilla - i to år med ny innredning uten alvorlige hendelser.
Blant de mest populære områdene om bord
Det stemmer ikke at skipene våre er «preget av bestefarsklokker og filleryer». Vi har 14 skip. Et område på drøyt 100 kvadratmeter i én kafe på tre av skipene har fått et annerledes uttrykk. Denne kafeen (Multe) er blant de mest populære områdene om bord. Resten av interiøret om bord på de oppussede skipene er ikke ulikt det du finner på MS Spitsbergen, som nylig ble kåret til verdens beste cruiseskip i kategorien «små skip».
Tegnet av en av «de råeste» på maritimt interiør
Det stemmer ikke at interiøret og designet er «utført av unge kvinnelige arkitekter som ikke har vært nord for Sinsen krysset og hatt fiskeslog på nevene» - en kritikk Skipsrevyen altså mener er grunnleggende for denne reportasjen. Det er et arkitektteam fra svenske Tillberg design, verdens råeste på maritimt interiør, som sammen med Hurtigruten står bak utformingen av de oppussede skipene våre.
Har alltid fått kritikk for endringer
Hurtigruten har gjennom 125 år alltid fått kritikk når vi gjør endringer. De samme debattene gikk da MS Lofoten og andre skip ble innført på 50- og 60-tallet, med MS Vesterålen og søsterskipene på 80-tallet, med MS Kong Harald og søstrene på 90-tallet. Da Hurtigrutens grunnlegger Richard With la ut på første seilas nordover 2. juli 1893, haglet også kritikken fordi han drev både skip og selskap annerledes enn konkurrentene. Det er innovasjonen og viljen til endringer som sammen med kystbefolkningens engasjement gjør at Hurtigruten har overlevd i 125 år – og som gjør at selskapet vil fortsette veksten i tiårene som kommer, sier Ege.
