Bourbon Dolphin

Sjøfartsdirektoratets oppfølging av Bourbon Dolphin-ulykken

I forbindelse med oppfølgingen av Bourbon Dolphin-ulykken, har Sjøfartsdirektoratet satt i gang en rekke tiltak. Videreutvikling av strakstiltakene, møter med ulike aktører og en grundig gjennomgang av kommisjonens rapport står på dagsorden.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

28. mars la undersøkelseskommisjonen etter Bourbon Dolphin-ulykken fram sin rapport. Denne beskriver mange forhold Sjøfartsdirektoratet vil følge opp. Kommisjonen har kommet med beskrivelser av problemstillinger og anbefalinger. Rapporten inneholder kritikk av både verft, rederi, riggoperatør, klasseselskap og Sjøfartsdirektoratet.
Like etter ulykken, og i samråd med næringen, ble det initiert en rekke strakstiltak fra Sjøfartsdirektoratets side. Tiltakene ble godt mottatt av næringen og andre lands myndigheter. Kommisjonen har i sin rapport bygget videre på disse tiltakene.
Allerede i desember 2007 etablerte Sjøfartsdirektoratets ledelse en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på de tekniske og operasjonelle problemstillingene som kom fram etter ulykken. I gruppen deltar flere av fagavdelingene i direktoratet. Denne gruppen samarbeider med en tilsvarende gruppe hos Det norske Veritas (DNV).
Målet for Sjøfartsdirektoratets arbeid er å vurdere innskjerpinger, forbedringer eller endringer i gjeldene regelverk. I forkant av kommisjonens rapport har arbeidsgruppen arbeidet med stabilitetsproblematikk og hatt møter med flere vinsj- og ankerhåndteringsprodusenter, bl.a. i tilknytning til nødutløsning av vinsjvaiere.
Gruppen skal, som en del av det videre oppfølgingsarbeidet, møte britiske myndigheter (Health and Safety Executive og Maritime and Coastguard Agency) for erfaringsutveksling. Direktoratet er også i dialog med andre nasjonale og internasjonale myndigheter og aktører. Gruppen vil også ha en tett dialog med representanter fra offshore-næringen.
Etter at kommisjonsrapporten ble lagt fram, har arbeidsgruppen startet arbeidet med å følge opp de konkrete punktene i rapporten. I første omgang vil gruppen vurdere en oppdatering av de strakstiltakene som ble lagt fram i fjor vår. Dette går spesielt på bruken av rulledempingstanker.
Arbeidet vil for øvrig omfatte en grundig vurdering av følgende punkter:
• Sikkerhetsstyringssystemer (ISM) og revisjon av disse
• Sjøfartsdirektoratets oppfølging av klasseselskapenes revisjon av ISM
• Stabilitetsbok – mer detaljert og brukervennlig informasjon
• Slepekraftsertifikat – reell slepekraft ved ankerhåndtering
• Krav til vinsj- og ankerhåndteringsutstyr – herunder nødutløsning
• Sertifisering av vinsjoperatør
• Nødutgang fra maskinrom
• Plassering av redningsflåter (friflyt)
• Redningsdrakters funksjonalitet (fottøy)
• Plassering av nødpeilesender (friflyt)
• Krav til ferdskriver på fartøy under 3.000 bruttotonn
• Vurdere endrede krav til opplæring i stabilitet
I tillegg vil gruppen også vurdere krav til å ha installert lastekalkulator om bord og opplæring i bruk av denne samt krav til risikoanalyse av sentrale operasjoner fartøy skal utføre.
På de ulike punktene i kommisjonens rapport, vil Sjøfartsdirektoratet i utgangspunktet arbeide for at dette blir internasjonale krav. Dette vil skje gjennom FNs maritime organ IMO, og direktoratet vil ta dette opp i IMOs komité for maritim sikkerhet. Behandlingen i IMOs komiteer er grundig, men tar tid pga. harmoniseringen mellom de ulike komiteene. Sjøfartsdirektoratet vil derfor vurdere behovet for å innføre nasjonale/regionale særkrav i en overgangsperiode i samarbeid med næringen.
Arbeidet med oppfølging av kommisjonens rapport er omfattende og arbeidskrevende. Sjøfartsdirektoratet har likevel som målsetting at de første resultatene av arbeidet skal være klar til høring i løpet av høsten 2008. Eventuelle nasjonale/regionale krav kan tre i kraft våren 2009.