Piratvirksomhet i Nigeria

I den senere tid har Nigeria kommet noe i skyggen av Somalia og Adenbukta hva angår piratvirksomhet. Man kan i den forbindelse stille seg spørsmålet om piratvirksomheten utenfor Nigeria er bekjempet eller i det minste redusert.
- Svaret på dette er i begge tilfeller et klart nei. Pirataktivitetene i Nigeriansk farvann er i høyeste grad til stede og frekvensen på angrep har endret seg lite i de siste 2 år, sier Morten Alsaker Lossius, seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet med internasjonal maritim sikkerhet som spesialområde.

Imidlertid er det områder utenfor Nigeria som utpeker seg som større risikoområder enn andre. Dette er områdene utenfor Port Harcourt, Bonny Island og hele Bonny River. Også havneområdet til Lagos by anses til å være et område hvor faren for angrep på sivile skip er svært stor. De angrepene som har funnet sted, er angrep utført av mer eller mindre organiserte gjenger. Disse har bakmenn med ressurser og som forsyner gjengene med det de trenger av våpen og annet utstyr som må til for å få gjennomført angrepene.

- Flere etterretningsorgan karakteriserer de nevnte områdene som ”høyrisikoområder” og hvor sivile blir frarådet å oppholde seg, nettopp på grunn av faren for å bli utsatt for disse kriminelle gjengene. Det er ikke faren for å bli frastjålet penger og verdisaker som har bidratt til disse advarslene, men dessverre den volden man risikerer å bli utsatt for. Dette gjelder selvfølgelig også for sjøfolk hvor enn de måtte befinne seg, om bord på skip eller på land. Det er derfor ikke vanskelig å se for seg hvilke traumatiske situasjoner man kan komme ut for, og i de tilfeller hvor man blir utsatt for disse gjengene er man oftest glad og fornøyd når tingene har gått bra, forteller Alsaker Lossius.

Når et skip blir angrepet av væpnede og aggressive kriminelle, mannskapet utsatt for trusler om vold, og i verste fall utsatt for fysisk vold, sier det seg selv at dette gjør noe med dem som rammes. Sjøfartsdirektoratet synes derfor det er svært betryggende når vi ser hvordan Eidesvik Offshore har håndtert situasjonen i anledning angrepet som var rettet mot fartøyet Viking Forcados. Å se at rederiets ledelse ved første anledning reiser til skipets først anløpshavn for å ivareta mannskapet, gir et ubetinget inntrykk av at rederiets ledelse har forstått hvilke påkjenninger mannskapet har gjennomlevd og ikke minst behovet for en påfølgende psykososial debrief. At rederiets ledelse deltar i den prosessen gir kun positiv opplevelse og bidrar til å forbygge eventuelle senskader og bør være et eksempel til etterfølgelse ved senere anledninger.

Det finnes mange tiltak som kan iverksettes for å hindre angrep. Et av de mest effektive er å få en tidlig oppdagelse av trusselen og således tilkalle andres oppmerksomhet, eller i beste fall få bistand. I tillegg vil dette kunne bidra til at man vinner noe tid til å kunne igangsette tiltak som trenger noe tid til forberedelse. Gode låserutiner, bruk av lys og lyd, samt umiddelbar forflytning kan også være gode tiltak for å hindre at disse kriminelle elementene tar seg om bord. Sjøfartsdirektoratet er imidlertid skeptiske til å ha våpen om bord.

- Det kan aldri rettferdiggjøres at skipsmannskap skal måtte benytte skytevåpen for å beskytte seg selv eller sin arbeidsplass. Skipsmannskap er normalt ikke opplært til å benytte skytevåpen og skal heller ikke utsettes for dette. Norge støtter dessuten FNs maritime organisasjon IMO når denne ikke anbefaler bruk av innleide væpnede vakter. IMO begrunner dette med at skipets kaptein ikke har noen form for garanti for hvem han eller hun får om bord og om de i det hele tatt er i stand til å ivareta skip og skipsmannskap etter intensjonen. Et annet vesentlig moment er at skipets kaptein, som for øvrig er den som har det overordnede ansvar, ikke vil kunne ha en helhetlig kontroll over dette personellet. Slike væpnede vakter kan derfor heller ikke anbefales da det kan være en fare for at situasjoner kan eskalere og komme helt ut av kontroll, sier Alsaker Lossius.

De beste tiltakene som kan iverksettes er de tiltak som skipet allerede har innarbeidet og som mannskapet er fortrolig med. Disse tiltakene har man også forhåpentligvis øvet en del på og det kan derfor gi en viss forventning av konsekvensene.

Sjøfartsdirektoratet er både et rådgivende organ og et tilsynsorgan i denne sammenheng, og har således fått ansvaret for å bestemme beredskapsnivå for norske skip. Vi vurderer sammen med Politiets Sikkerhetstjeneste og skipsfartsnæringen om behovet for endringer av beredskapsnivå. Siden 27. desember 2007 har vi ligget på nivå 2 for norske skip som opererer i områder rundt Nigeria, mens beredskapsnivået for skip som opererer i Adenbukta og utenfor den Somaliske kystlinje har vært nivå 2 siden september 2008.